0 x 0

... ask what you can do for your country!

Det er ingen selvfølge at regjeringa ser de samme mulighetene i skognæringa som vi selv ser. Det er ingen selvfølge at vi ønsker den samme utviklingen. Det gjør vi, men det er også slik, at et oljepengedopet velferdsland uten nevneverdig kriseforståelse vil ha manglende evne og vilje til å satse skikkelig på bioøkonomiens fremste løsning, før man må.

Her er ALLSKOGs vurdering av Meld.st. nr. 6. "Verdier i vekst – konkurransedyktig skog- og trenæring".

Den etterlengtede stortingsmeldingen om skognæringa viser at regjeringen forstår oss og de ønsker å satse på oss som har skogen som grunnlag for verdiskaping. Regjeringa beskriver mulighetene for økt verdiskaping og utfordringene som hindrer lønnsomhet i skognæringa i Norge slik også vi selv ser dem. De anerkjenner vårt klimabidrag og miljøarbeid i skogen, de gir en inngående beskrivelse av fordelene ved det aktive skogbruket og det viktigste av alt, de bringer videre til Stortinget de utfordringene vi har fortalt om. Den nye stortingsmeldinga om skog- og trenæringa viser rett retning og har flere gode mål, men også for skogeierne i ALLSKOGs område trengs Stortingsvilje til handling for å utløse den satsingen vi er gode for å levere. 

St.meld nr 6 2016-2017 Verdier i vekst -konkurransedyktig skog- og trenæring

ALLSKOG har over år poengtert viktigheten av bedre infrastruktur overfor regjeringa. Både i skogen og på veg til industrien trengs investeringer for å bidra til at transporten av tømmerstokkene blir billigere. Dette får vi full støtte for i meldingen. MM FollaCell i Verran er tatt frem som et godt eksempel i meldinga som en bedrift som har fått økt lønnsomhet gjennom tilrettelegging av offentlige veger for tømmervogntog. Regjeringa vil legge til rette for effektiv transport på sjø, jernbane og veg, og beskriver en retning for økt satsting på infrastruktur som vi også gjenkjenner i Statsbudsjettet for neste år, med økte millioner til skogsbilveger og utskipningskaier for tømmer. De vil vurdere å utgi veglistene oftere, og at disse skal være lettere tilgjengelig. Det vil gi tilgjengelighet på oppskrevne offentlige veger for tømmervogntog raskere, og er et viktig ALLSKOGpoeng. Vi har etterspurt et bruprogram for fylkesvegene. Dette ønsker regjeringen innbakt i Nasjonal Transportplan fra 2018. Vi har det travlere og krever det fra neste år. Jan tore Sanner har foreslått 200 mill til fylkesveger for å bedre vilkårene for distriktsnæringer. Dette er vår sak og vi oppfordrer Stortinget til å ta den i mål nå. Bruene ligger ferdig prioritert av oss i skognæringa etter hvilke som vil gi størst samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

For at veger i skogen skal bli bygget er det ofte avgjørende med skogsvegplanleggere. Regjeringen verdsetter Skogkurs sitt kompetansehevingstilbud for vegplanleggere og ser det som viktig at Skogkurs viderefører dette arbeidet. Det er betryggende at regjeringen ser sammenhengen mellom vegbygging og kompetanse til å få realisert dem.

ALLSKOG har også spesielt påpekt behov for endringskapital for eksisterende skogindustri, for også å sikre vår, i hovedsak Trønderske skogindustri omstilling til ei framtid med nye produkter. Støren Treindustri AS er fremhevet i meldinga for sin automatisering i produksjonslinja av hus. Vi trenger mer slikt og regjeringa legger nå om mandatet til Investinor som sitter med 500 millioner ubrukte kroner, de vil bidra til et velfungerende kapitalmarked, og viser til kommende stortingsmelding om industri for flere tiltak.

For skogeierne i ALLSKOG er det også viktig å merke seg regjeringens retning og holdning til primærskogbrukets virkemidler. Dette er godt og interessant lesestoff. Beskrivelsene av viktigheten av planting, bruk av foredlet plantemateriale, kvalitetsvirkningen av ungskogpleie, god vegbygging og planlegging understreker regjeringens holdning til at skogressursene skal ivaretas og videreutvikles. Dette er svært bra, mener ALLSKOG.

Framover vil det komme ytterligere tiltak fra klimaforliket i 2012 for å øke skogens karbonlager og tilgangen på miljøvennlig råstoff og byggematerialer. At regjeringen sier at den vil utvikle kunnskapen om hvordan trevirke kan erstatte mer utslippsintensive materialer og stimulere til at fornybar bioenergi fra skogen kan erstatte fossile utslipp, gir håp om større markeder og bedre betalingsvilje for skogens produkter.

I skogbrukets hverdag er det mange miljøhensyn å ta. Miljøarbeidet er godt etablert, og vi vet etter hvert hva som virker og ikke av miljøhensyn for å sikre det biologiske mangfoldet.  Regjeringen vil blant annet videreføre samhandlingen mellom offentlige virkemidler og private miljøhensyn med sikte på bedre kunnskap og styrkede miljøhensyn i et bærekraftig skogbruk. ALLSKOG legger til grunn at dette blir gjennomført på skogbrukets premisser. Regjeringa vil forbedre kvaliteten på informasjon i ulike miljødatabaser slik at informasjonen her kan tas inn i den løpende planlegging av enkeltdrifter. Dette arbeidet har ALLSKOG ved flere anledninger utfordret Miljødirektoratet på.

Regjeringa vil i tillegg kartlegge hvor den eldste skogen finnes, for å sikre god forvaltning av denne. Dette tiltaket legger ALLSKOG til grunn er fremmet av regjeringa for å sikre tilgang til hogstområder og økt ressurstilgang til skogindustrien. I store deler av ALLSKOGs område mangler skogbruksplaner, gjennom økte bidrag fra staten kan større områder tilgjengeliggjøres for et aktivt skogbruk.

Stortingsmeldinger kommer sjelden med penger, men viser regjeringenes vilje og retning. ALLSKOG er trygg på at regjeringen ønsker å satse på næringa vår, og vi oppfordrer nå Næringskomiteen og Stortinget til å ta et langt steg inn i ei ny grønn tid. Vi i skognæringa vet hva vi kan bidra til for Norge.