0 x 0
framsiden-ap-skograpprot-13

Arbeiderpartiet gir skognæringa framtidstro

I dag legger ei arbeidsgruppe i Arbeiderpartiet fram en skograpport som skal opp til behandling på landsmøtet neste helg. Rapporten gir en presis beskrivelse av utfordringene i alle ledd i en kriserammet verdikjede i skog og beskriver konkrete og svært gode virkemidler for å bedre konkurransekraften for skogindustrien. 

Tiltak som reduserer hindringer innen infrastruktur, energi og miljø foreslås for å bedre lønnsomheten i alle ledd betraktelig. Dette er et svært godt dokument som gir framtidstro for oss i skogbruket.

Aps skograpport Woods of Norway -Skognæringa i et framtidsperspektiv 2013


Nationen -Ap vil hjelpe skognæringa...10.april13


NRK Trøndelag ALLSKOG, Kjerkol og Moen 10.april13

Adressa -Ap redningspakke for skogindustrien 11.april13


En av sakene som arbeidsgruppa konkluderer på er bruken av temakartene for Inngrepsfri Natur i Norge, (INON). Det har vært en lang og brokete veg for å få flertall for å fjerne INON som forvaltningsverktøy. Idag la skogarbeidsgruppen i Arbeiderpartiet fram sin skograpport som konkluderer med å "fjerne INON som «forvaltningskriterium» ved planlegging av skogsbilveier og områder for skogsdrift."
Dette er gjennombruddet som gleder alle oss som har arbeidet for denne saken!
 
Her beskriver vi historien om INON-saken;


Forslag fra Høyre til Stortinget i 2010

Høyres stortingsgruppe la våren 2010 fram et forslag om å fjerne INON. Behandlingen av denne saken var ikke enkel for regjeringen, som endte med at saken ble avvist med lovnad om snarlig utredning.
Til Nationen 23.mars dette året uttalte saksordfører for INON-saken på Stortinget, Torstein Rudihagen (Ap) følgende; ”Vi vil ha en sak fra regjeringen på temaet INON. Det er nå behov for at Stortinget diskuterer avveiningene her. Vi må ta hensyn til dyrket mark, friluftsliv og naturmangfold, men vi skal også ha en aktiv skogsdrift i dette landet. Det er viktig for miljøet og klimaet: Et aktivt skogbruk binder mer CO2.”
 
Med dagens rapport konkluderer Ap i saken og det er dermed flertall i Stortinget. Dette er en fantastisk dag for alle i skognæringa som har arbeidet for dette!

Hva er INON = Inngrepsfrie naturområder i Norge.

Rapporten ”Skogbruk og inngrepsfrie naturområder” som ble utgitt av NIJOS (nå Skog og landskap) i 2004 er basert på det som er Direktoratet for naturforvaltnings siste kartlegging av inngrepsfrie områder. Denne sier blant annet; ”Bevaring av villmarkspregede områder og inngrepsfri sone 1 har små konsekvenser for skogbruket i de fleste fylker, men i fylkene Nord-Trøndelag, Nordland og Troms er en stor del av skogressursene å finne innenfor disse arealkategoriene og i buffersonen rundt. Restriksjoner på veibygging for å bevare disse arealkategoriene vil derfor ha vesentlig betydning for utnyttelsen av skogressursene i disse fylkene.”
 
Skognæringa i Trøndelag har regnet ut at 65 % av hogstmoden skog i Nord-Trøndelag er berørt av INON.
 


inonkart
Kartet: Orange del viser andelen av Norge som er INONsone.


Miljøverndepartementet sier;
”Det har siden midten av 1990-tallet vært nasjonal politikk at en ved planlegging skal ta hensyn slik at urørte/ inngrepsfrie naturområder i størst mulig grad bevares for framtida. Storting og Regjering har i den forbindelsen nevnt hensyn til bl.a. naturarv, friluftsliv, reiseliv og biologisk mangfold. Målet om å bevare gjenværende inngrepsfri natur er uttrykt i en rekke stortingsmeldinger. Inngrepsfrie naturområder (INON) er definert som områder som ligger en kilometer eller mer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep. Inngrepsfrie naturområder er inndelt i soner basert på avstand til nærmeste inngrep:

  • Inngrepsfri sone 2: Områder 1-3 kilometer fra tyngre tekniske inngrep.
  • Inngrepsfri sone 1: Områder 3-5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep. Totalt 45% av Norge
  • Villmarkspregede områder: Områder mer enn 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep. 11,7% av Norge”

Hvorfor bør INON fjernes som forvaltningsverktøy?

INON-indikatoren, og forvaltningens bruk av den er en svært viktig prinsipiell sak som aldri er vedtatt i Stortinget. Dette temakartet startet miljøforvaltningen å bruke på 1970-tallet etter inspirasjon fra Canadas enorme uberørte områder. Forvaltningen har etter dette favorisert friluftsinteressene og motarbeidet næringsaktivitet i INON-områdene som dekker 68% av Norges landareal.
Dette gjøres gjennom at hytter og turistanlegg ikke defineres som tyngre tekniske inngrep og blir oversett og regnes som inngrepsfrie områder, mens feks småkraft, traktor- og skogsbilveger blir definert som tyngre teknisk inngrep og hindres. Helt konkret gjøres dette gjennom feks;  
    NMSK-forskriften (Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket) slik at skogeiere ikke blir likebehandlet. I dag fås ikke tilskudd til bygging av skogsbilveger innenfor INON-sonene. Dette er en klar forskjellsbehandling, og oppfattes som snikvern fordi vegbygging da blir umuliggjort. 
"§ 5. Tilskudd til veibygging Det kan gis tilskudd til bygging av nye eller ombygging av eksisterende skogsveier når dette bidrar til helhetsløsninger som gir grunnlag for utnyttelse av skog- og utmarksressursene. Det skal ikke gis tilskudd til bygging av permanente veier som fører til reduksjon av «villmarkspregede områder», dvs. områder som ligger mer enn 5 km i horisontal avstand fra eksisterende tekniske inngrep."

Næringsperspektivet  

Om lovlig og miljøvennlig skogsdrift i INON-områdene blir umuliggjort, vanskeliggjort eller fordyret, vil det ramme skognæringa hardt. Eks. 65% av hogstmoden skog i Nord-Trøndelag står innenfor INON-områdene og mangler skogsbilveger. Skognæringa er Trøndelags tredje største næring, og den største eksportnæringen i regionen. Dagens INON-praktisering innebærer en betydelig begrensing på næringsutøvelse som etter hvert vil få store negative næringsmessige- og sysselsettingsmessige konsekvenser.

Rettsikkerhetsperspektivet

Denne forvaltningspraksis går både på tvers av skogeierens juridiske rett til å drive eiendommen sin i trå med tidens forutsetninger og på en forskjellsbehandling av skogeiere innenfor og utenfor de definerte INON-områdene. INON oppfattes av mange som snikvern. Slike offentlige inngrep uten hjemmel i lov er brudd på legalitetsprinsippet, og således rettsstridig.
En omdefinering av ”tyngre tekniske inngrep” vil gi en løsning for rettsikkerhet og næringsutøvelse i skog- og jordbruk.


Unødvendig hindring 
INON sier ingenting om miljøverdiene innenfor områdene. INONkartene er kun tegnet opp ut fra hvilke inngrep en finner innenfor områdene. Flere lovverk ivaretar imidlertid hensyn til ulike typer miljøverdier, eksempelvis. Plan- og bygningsloven og Naturmangfoldloven. INON er et temakart, som heller ikke fungerer som et temakart, fordi noen inngrep er tatt inn og andre ikke. INON kan derfor som AP nå har konkludert med fjernes som forvaltningskriterium.