Erling Solem er skogpådriver i Surnadal og Rindal. Han har jobbet som skogpådriver i fem år, og har tidligere erfaring med prosjekter i skogbruket. I år har han vært en viktig bidragsyter til å informere skogeierne om fordelene ved å gjødsle skog, og han har selv kartlagt store arealer hvor potensialet og nytten er meget stor av å gjødsle.
Hvorfor er du så ivrig på gjødsling?
- Det er interessant fordi vi har en del skog som egner seg svært godt til gjødsling. Det er fordi det er grøfta myr og litt lavere bonitet. Så er det interessant å være med på klimakampen, det å prøve og gjøre en forskjell er alltid spennende. I tillegg får skogeieren en solid økonomisk oppside (se faktaboks), smiler Solem
For å illustrere lønnsomheten ved å gjødsle egen skog har vi derfor tatt med et eksempel for å vise i praksis det Erling Solem ivrig gestikulerer og beskriver i skogen.
Eksempel: En G17 bonitet som er egna for gjødsling skal avvirkes om 10 år. Det forventes 44 kubikkmeter i tømmervolum per dekar. Tømmerprisen forventes å ligge på 390 kr/kbm. Med en driftskostnad på 155 kr vil forventet overskudd ligge på 10.340 kr/daa. Med gjødsling av skogen vil antatt tømmerpris ligge 10 kr høyere enn uten gjødsling. Totalt vil dette gi 11.147 kr/daa, altså 807 kr mer pr. daa om 10 år.
Kostnaden med gjødsling settes til 400 kr/daa. Ettersom det er 40 prosent tilskudd blir skogeiers pengeutlegg på 240 kr/daa. Dette kan betales med skogfondsmidler. Har skogeier en skatteprosent på 37,6 prosent vil skogeier ha en skattefordel på 77 kr/daa (som er 85 prosent spart skatt). Den reelle kostnaden for skogeier blir dermed på 163 kr/daa med gjødslinga.
Skogeierne som i år brukte 163 kr/daa på gjødsling, vil om 10 år kunne sitte igjen med 807 kr mer i tømmeroppgjør pr/daa. Erling begynner å bli varm nå etter alle gjennomgangen av fordelene med gjødsling.
- Jeg håper vi får til en ny runde med gjødsling neste år. Vi hadde et mål om 1000 dekar i år i mitt område, det ble 3000 totalt. Skogeierne var veldig ivrige, og vi hadde hele 8 landingsplasser. Men jeg vet at det var flere som kunne tenke seg å være med, sier han.
- Det er bare å følge med, det er viktig å hive seg meg når muligheten byr seg, vi håper at det blir gjødsling allerede neste år og vi vet at det er mange dekar med skog som har gått av en vitamininnsprøytning.
Kontakt din skogkulturansvarlig hvis du har spørsmål eller vi melde interesse om neste års gjødsling:
Trøndelag Sør / Møre Rolf Stamnestrø Mob: 915 14 733
Trøndelag Midt Ivar Sagmo Mob: 957 62 290
Trøndelag Nord / Nordland / Troms Petter Elden Mob: 970 08 322
Skoggjødsling (faktaboks)
Det ble i 2020 gitt et 40 prosent statstilskudd til gjødsling i skog som klimatiltak.
- Gjennomsnittlig økt årlig tilvekst på 0,15m3/daa/år. 1,5-2 kubikk over 10 år
- Økt diameter til bedre betalte dimensjoner og driftspris.
- Ved å benytte skogfondsordningen vil gjødsling i skog gi en årlig avkastning på 10-25 prosent før tilskudd, samt skattefordelene ved å bruke skogfond.
- Økt tilvekst gjør at skogen binder mer CO2. Netto binding ved en økt tilvekst på 1,5 m3 pr. dekar er ca. 1000 kg CO2.
- Skogsgjødsling som er riktig utført har ingen dokumenterte negative innvirkninger på miljøet.
Hva kan gjødsles:
- Skog i hogstklasse IV eller ung hogstklasse V som skal stå i 10 år til før avvirkning.
- Vanligvis bonitetene Furu 8 – Furu 17 og Gran 8 – Gran 20.
- Hogstklasse III som er tynnet for noen år siden.
- Skog som er planta på grøfta myr som trenger et «puff».
- Frisk skog med tilfredsstillende tetthet.