0 x 0
gjodslet-skog-i-snillfjord.
Gjødslet skog i Snillfjord

Gjødsling av skog gir god avkastning til skogeier

Gjødsling av skog i vekstsesong med 15 kg N pr dekar ca 10 år før hogst, gir god klimaeffekt gjennom økt tilvekst og dermed økt binding av CO2. Den økte tilveksten gir svært god lønnsomhet for skogeier og kan gi 15-40% årlig realavkastning. Riktig utført gjødsling har liten eller ingen negativ påvirkning naturmiljøet.

I området Hemne, Snillfjord og Hitra er det skogbruksleder Rolf Stamnestrø som har vært ansvarlig.



- Gjødslingen i dette området har skjedd med helikopter. Metoden stiller små krav til vei og terrengforhold, men er avhengig av at arealet har en viss størrelse og at det er relativt ensartet. Helikopter gir den jevneste og beste spredningen av gjødselen, forteller Stamnestrø.

Hva betyr gjødsling for skogen?

FNs klimapanel peker på at noen av de billigste og mest effektive tiltakene i klimakampen er økt opptak av CO2 i skogen og dermed økt binding av karbon fra CO2 i lufta. I Norge følges klimaforpliktelsene opp bla gjennom gjødsling av skog.

Ved gjødsling tilføres naturen nitrogen, noe mange områder har for lite av. Dette medfører raskere tilvekst av skogen og en tidligere hogstmoden skog. ALLSKOG tar alle miljøhensyn ved utføring av gjødsling. Det settes igjen buffersoner langs bekker, myrer og registrerte miljøverdier. Riktig utført gjødsling har ingen negativ virkning på miljøet. Det er viktig at næringsstoffene fortest mulig bindes i rotsystemet slik at den kan virke i flere år.

Hva betyr gjødsling for skogeier?

-Gjødsling gir meget god avkastning fordi det i forhold til andre investeringer i skogbruket er kort tid

fra investeringstidspunktet til hogst, forteller Stamnestrø. En skogeier kan regne med en ekstra tilvekst i 6-10 år etter gjødslingen, noe som totalt gir 1-2m3 ekstra volum pr daa. - Skogeier får igjen for investering i gjødsling gjennom at man kan spare 20 år på hogstmodenhet, sier Stamnestrø. Det gis 40% tilskudd til gjødsling av skog fra Landbruksdirektoratet over klimatilskuddspakken. Enkelte kommuner gir også tilskudd i tillegg til dette over NMSK. Dette er tilfellet i Snillfjord, Hemne og på Hitra.

Dette gir et regnestykke som ser slik ut:

Kostnad er 400 kr/daa for flyavstander under 1 km og 450 kr/daa for flyavstander over 1 km.  Tilskuddet fra Landbruksdirektoratet er på 40% og på 20% over NMSK midler. -Med alle tilskudd blir den reelle kostnaden for skogeier mellom 160-190 kr/daa, forteller Stamnestrø.

Synlige resultat etter gjødsling i 2005

-Det ble gjødslet i Snillfjord allerede i 2005 og det har gitt gode resultat. Boniteten i områder som har vært gjødslet har steget flere steder fra G14 til G23, forteller Stamnestrø stolt. Skog som ble plantet i Snillfjord i 1978 er hogstmodent om 10 år, hadde man ikke gjødslet ville dette vært hogstmodent først om 30-40 år. En dal som var snau for skog før gjødsling har nå fått skog i hogstklasse 3, tilveksten er formidabel avslutter han.

Et godt eksempel

Willy Olav Volden fra Snillfjord er et levende eksempel på at gjødsling fungerer på hans skog. Han var med på gjødslingsrunde i 2005 og området som ble gjødslet har gått fra bonitet på G14 til G17 og opp til hele G23 på noen teiger. Områder som tidligere var myr har blitt fastmark og trærne har fått mer næring til å vokse. Willy Olav er overbevist om at dette er god investering. Skogen hans blir hogstmoden mange år før forventet, takket være gjødsling. Området Willy Olav har gjødslet i år er på 650 daa.