- På en måte blir det jo litt rart og jeg er spent på hvordan hverdagen blir. Men jeg kan ikke legge skjul på at jeg gleder meg veldig. At mange av dagene vil gå til trening og tur i skog og mark, er hun overbevist om. Og så skal hun og snart samboeren Harald, kjøpe seg hund. Det ser hun fram til.
-Da jeg begynte i skognæringen som kontorassistent i Troms skogeierforening i 1986 kunne jeg ikke noe som helst om skog. Jeg kom fra forblåste Øst-Finnmark og der er det ikke mye mer enn noen bjørketrær, og kanskje et og annet juletre plantet i en hage. Det var stor kontrast for meg å komme til de granskogkledde områdene i Troms. – Jeg husker godt den første gangen jeg var med ut i et hogstfelt. Jeg var så imponert. Jeg kunne ikke i min villeste fantasi forstå hvordan en enkelt mann, kun utstyrt med motorsag, kunne hogge så mye skog. Enda mer imponert ble jeg da hogstmaskinene kom. Hogstmaskinen og dens utvikling har revolusjonært skognæringen i form av økt framkommelighet og økt kapasitet, sier hun.
- Det skjer utrolig mye i skognæringen for tiden, forteller Britt. Se bare på ALLMA, vår digitale skogbruksplan. Nå er skogbruksplan i papirform for alvor på vei ut, og mye er tilgjengelig for skogeieren gjennom mobilen. Så har vi Anna, vår robot. Hun er spesialdesignet til å utføre rutineoppgaver i ALLSKOG. Noen av mine arbeidsoppgaver er blitt automatisert og digitalisert- det er bare å akseptere at sånn er det. Men menneskekunnskapen er viktig å huske når den teknologiske utviklingen skjer så fort. Vi vil alltid være avhengig av menneskene. Det er nettopp menneskene i ALLLSKOG som er grunnen til at jeg har jobbet så mange år på samme sted.
- Da jeg begynte i Troms skogeierforening hadde vi ikke data, forteller Britt. Regnskapspermene ble kjørt til et regnskapskontor en gang i måneden. Perm på perm ble levert sånn at tømmeroppgjør og transportoppgjør kunne utføres. Så fikk vi kopier tilbake i egne permer. Det er langt fra den hverdagen til dagens høyteknologiske samfunn.
De seks skogeierforeningene nordafjells innledet et formalisert samarbeid i 1990 og vedtok en sammenslutning til Skogeierforeninga Nord i 1998. De siste årene hadde foreningene også hatt en felles prisavtale med sin første industrikunde, Norske Skog. I 2006 ble Skogeierforeninga Nord omdannet til samvirkebedriften ALLSKOG.
Britt flyttet til Trondheim etter fusjonen, fordi alle kontorstillinger ble samlet der. - Jeg forlot i grunnen hele livet mitt i nord og flyttet med åpent sinn til en helt ny by. Og det har jeg ikke angret på en eneste dag, sier hun. Sakte men sikkert har kompetansen for skog økt, og etter at hun flyttet til Trondheim, der skogmiljøet var større enn i Troms, har hun alltid en kollega å spørre til råds dersom det er noe hun lurer på. Britt har vært ansatt i økonomiavdelingen og har hatt mye kontakt med skogeierne i ALLSKOG.
- Jeg er optimistisk på vegne av skognæringen. Trærne vokser hele tiden og noe må vi gjøre med dem. Vi kan ikke bare sitte å se på at landet vårt gror igjen. Jeg ser ikke for meg en verden der ingen har interesse av råmaterialet som skog er. Det er jo så mange ting vi kan utnytte skogen til, og forskerne finner jo opp stadig nye bruksområder. Det er helt fasinerende å se hva vi mennesker kan klare å utnytte av tømmerstokken. Naturen er og blir unik. – Æ ælske naturen rett og slett, sier hun avslutningsvis.
SKOG er genialt!