0 x 0

Når WWF gråter ved hogstmaskinen

Vi i ALLSKOG ser at flere naturvernorganisasjoner, som WWF, driver en lemfeldig omgang med begrepet «gammelskog». Vi er etter hvert overbevist om at dette ikke skyldes kunnskapsløshet, men et ønske om å forlede offentligheten til å la landskapet vårt gro igjen. Naturen skal forsegles!


Gammelskog og hogstmoden skog brukes gjerne om hverandre, men det skal vi la ligge her. Vi skal i stedet befatte oss med den aller eldste skogen. På NRK Dagsrevyen den 27. oktober viser WWF til at bare 2,4 % av skogen i Norge er mer enn 160 år gammel, og ønsker et totalvern av denne. Med dette antar de at den skogen som nå er eldre enn 160 år, er restene av en opprinnelig gammelskog som står i fare for å bli borte.

For hundre år siden fantes det knapt skog som var 160 år gammel. Landsskogtakseringen viser at det i 1996 var 950 000 dekar med skog som var eldre enn 160 år. I 2010 hadde arealet økt til over 1,8 millioner dekar. Rett og slett fordi all skog blir eldre for hvert år som går, og hogges bare halvparten av tilveksten i skogen hogges. Bare en liten del av den skogen som var 160 år gammel i 1996, hadde blitt hogd eller dødd av naturlige årsaker i 2010. Å si at vi går tomme for gammelskog, blir som å lese dødsannonsene og si at vi går tomme for gammelt folk.

Naturvernorganisasjonene villeder bevisst når de viser til at trær kan bli 500 og 1000 år gamle. Skogens alder regnes som en gjennomsnittsalder på trærne i skogen. De veies slik at alderen på de største trærne teller mer enn alderen på de mindre. Mange av skogene våre kan aldri bli 160 år gamle. Orr, bjørk og gran i lavlandet vil aldri kunne få en gjennomsnittsalder på 160 år. Det er først og fremst furu i høylandet som vil kunne bli så gammel.

Det er ikke bare gammelskog det blir mer av, men også andre kvaliteter som er viktige for artsmangfoldet i skogen. Det blir flere døde trær, flere grove, gamle trær og mer løvskog. Mengden døde trær i skogen økte fra 57 til 82 millioner kubikk mellom 1996 og 2010. De fleste arter som trives på døde trær, blir det større populasjoner av. Disse kunne ha vært truet, hvis skogbruket ikke tok hensyn. Livsmiljøene som flere døde trær skaper, gir også muligheter for flere arter som har sin største utbredelse utenfor Norge, kan etablere seg her. Disse artene blir sjeldne i Norge av naturlige grunner, fordi de egentlig hører hjemme i våre naboland. Et eksempel er storporet flammekjuke, en sopp som trives på grove, døde trestammer i fuktig miljø. Atter andre arter vil fortrenges ved gjengroing og trenger aktivt skog- og utmarksbruk. For trærnes del så viste skogskadeovervåkningen i 2015 at helsetilstanden er bedre i Norge enn i resten av Europa.

Praktisk talt hele det norske skogbruket har vært miljøsertifisert siden 2000. Treindustrien tar ikke imot tømmer som den ikke vet hvor kommer fra. Skogbruket setter av nøkkelbiotoper, kantsoner og livsløpstrær og ved å ta særskilte hensyn i edelløvskog, sumpskoger, brannpåvirket skog og fjellskog. I tillegg sjekkes miljødatabaser ved hogst for å vurdere andre, spesielle hensyn.

En skulle tro at hva dette har gjort for artsmangfoldet, skulle glede naturvernorganisasjonene. I stedet tales det dommedagsprofetisk om hvordan endetiden for gammelskogen er nær. Det blir lite fruktbart. Vår tilnærming er at forstandig bruk av skogen gir større verdiskaping, mer karbonfangst og det beste vernet av artsmangfoldet. Hverken tilstanden eller utsiktene for de norske skogene tilsier at vi trenger mer båndlegging av skogbruket. ALLSKOG ønsker i stedet å fylle kunnskapshull og foredle skogressursen, slik vi har gjort gjennom generasjoner.