EU har ikke en felles skogpolitikk for medlemslandene i motsetning til hva de har for jordbruket. Dette er fordi skogene i Europa varierer mye når det gjelder utforming, treslag og vekstforhold. Likevel finnes det en overordnet skogstrategi for EU, og det er nå fremmet et nytt forslag til strategi.
Strategien skal innføres 1. januar 2023, og har et tidsperspektiv frem til 2030. Frem til da må det skje mye innen den europeiske skognæringen, ifølge EU-kommisjonen. Strategien er en del av målet om at landene i EU og EØS skal ha redusert klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030 og at de skal være karbonnøytrale innen 2050
I juni ble det lekket et utkast til den nye strategien der EU-kommisjonen var svært kritiske til bruken av flatehogst som hogstform. Strategien går mye lengre enn tidligere i å foreslå føringer for det europeiske skogbruket. Her foreslås det blant annet skal utarbeides egne kriterier for bærekraftig skogbruk, og den vil ha en egen EU-sertifisering for skogbruket. Det forslås også mer vern.
Mange av medlemslandene i EU har reagert på utkastet til ny skogstrategi, fordi den langt på vei blander seg inn i nasjonal skogpolitikk. EU-kommisjonen får også kritikk for å ikke ha involvert medlemslandene i prosessen.
Ida Aarø, rådgiver i Norges skogeierforbund, understreker at for Norge vil ikke en ny skogstrategi være juridisk bindene. Likevel setter forslaget en tydelig tone og ambisjoner for europeisk skogbruk. Det finnes flere eksempler på at europeiske tanker og ambisjoner har blitt fanget opp av norske politikere.
Det ser dermed ut til skogeieren må forvente at skogbruk er et tema som mange vil ha en mening om i tiden som kommer, både på europeisk og nasjonalt nivå. Ingen er tjent med en polarisert debatt mellom aktivt skogbruk og vern. Det viktigste for skognæringa vil derfor være å få frem kunnskap og fakta.