0 x 0
snorre-friden-furberg-
Foto: Bård Ivar Basmo

Skog og teknologi er framtida

ALLSKOGs administrerende direktør har vært gjennom ilddåpen. Og han har overlevd. Nå ser han fram til å vise vei for ALLSKOG inn i en spennende framtid full av teknologi.

2017 er snart historie, og vi beveger oss raskt mot 2018. Nytt år og nye muligheter. Snorre tok over stafettpinnen på slutten av 2016. Det ble et særdeles godt år for ALLSKOG, med gode resultater og utbytte til andelseierne. Så kom 2017. Året direktøren beskriver som særdeles interessant, lærerikt og samtidig meget krevende.



Vi startet året med for lav produksjon og klarte ikke å levere tilstrekkelig til industrien. Dette har vi ikke klart å ta igjen i løpet av året. Dårlig vinterføre var en opplagt årsak til at produksjonen gikk lavere ved starten av året, men bildet har blitt mer nyansert utover sommeren og høsten.

Den lave produksjonen har påført industrien økte kostnader, da de har måttet hente tømmer fra andre leverandører enn ALLSKOG. Vi har vært i en situasjon der våre industrikunder har ønsket mer virke enn det vi har levert. Jeg vil påstå at vi kunne ha økt vår produksjon med 25-30 % over budsjettert og fortsatt hatt avsetning på dette.

I tillegg har situasjonen i Norske Skog preget året. Det har skapt usikkerhet for både ALLSKOG og skogeierne. For å møte framtiden så godt rustet som mulig, ble det etter hvert tydelig for meg at vi måtte tenke nytt. Jeg har derfor igangsatt en større omorganisering av organisasjonen.  Vi er godt i gang med dette arbeidet og målet er at vi skal jobbe smartere og mer effektivt.

På tross av alle krevende utfordringer dette året, klarer vi å komme i mål med et anstendig økonomisk resultat.

Som ingeniør og teknolog er jeg svært opptatt av, og glad i teknologi. Det har skjedd en formidabel teknologisk utvikling i skogbruket, fra da min svigerfar drev med manuell hogst og dro fram tømmer med hest, traktor og vinsj til dagens høyteknologiske maskiner. «Merrastua», der hesten hans ble plassert under skogsarbeidet er for meg en stadig påminnelse om den utviklingen som har skjedd. Introduksjonen av hogstmaskinen og dens utviklingen i form av økt framkommelighet og økt kapasitet har revolusjonert skognæringen. Den teknologiske utviklingen i samfunnet for øvrig akselererer, og det samme vil skje i skognæringa. Hvor dette ender er vanskelig å si. Å spå om framtiden er umulig, men jeg er relativt sikker på at vi står ovenfor en ny revolusjon innen transport. Selvkjørende biler og båter er allerede en realitet, og dette åpner mange muligheter for skognæringen.  

Jeg har brukt mye tid på å reflektere rundt hva skogeiersamvirket har vært, hva det er i dag og hvordan det skal være i framtiden. Jeg har en grunnleggende tro på skogeiersamvirket. Samtidig tror det er på tide med en felles refleksjon om hva vi vil med ALLSKOG i framtiden.



Skal vi bli en fullt konkurranseutsatt bedrift? Eller skal vi tilbake til de grunnleggende prinsippene for samvirket med gjensidig lojalitet og trygghet rundt eksempelvis prising? Vi kan bli tvunget inn i en utvikling som vi i ledelsen ikke styrer selv, dersom skogeierne hele tiden velger å konkurranseutsette oss.  Jeg tror at konkurranse som mekanisme skjerper alle ledd i organisasjonen, men jeg er ikke sikker på at konkurranse på sikt vil gagne skogeieren . I konkurranse blir vi nødt til å ta i bruk virkemidler som konkurranseutsatte bedrifter bruker med  eksempelvis mest mulig uklarhet rundt prising.  Jeg delte tanker rundt dette i regionmøtet i høst for tillitsvalgte i ALLSKOG. Jeg opplevde bred enighet fra tillitsmannsapparatet at det er på tide med en felles refleksjon rundt dette tema. Fra før skogeierforeningenes tid var det stor skjevhet i makt mellom industriherrene og skogeierne, som førte til at industriherrene mer eller mindre ensidig bestemte prisen. Gjennom samvirkelagene klarte vi å balansere denne skjevheten.  Vi må ikke glemme historien og hva som lå til grunn for hele samvirketankegangen. Det at skogeierne står sammen i et samvirke er også viktig for framtiden.   I skrivende stund er det mange piler som peker i rett vei. Vi er i ferd med å få til det vi har ønsket med omorganisering. Norske Skog er fortsatt i drift. Vi klarer å komme i mål med et anstendig resultat på tross av manglende volum. Så håper vi selvfølgelig på en kald og hvit vinter slik at det blir fine driftsforhold i skogen.

-For meg er julen en tid for familie og refleksjon. Jula forsterker alt, både på godt og vondt. Det er viktig å glede seg men kanskje viktigere å glede andre.  

Jeg ønsker dere alle en god jul med tid til ettertanke og felles glede. Samtidig ønsker jeg dere et formidabelt godt skogår i 2018