Ferske tall fra fylkeskommunene og fra Samordna opptak viser at stadig flere vil ta landbruksutdanning. Søkere som har landbruksfaglig utdanning som sitt førstevalg har økt med 17 prosent sammenlignet med i fjor. Antall førstevalgssøkere til skogfagene ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Høgskolen Innlandet har til sammen økt med 70 prosent. Vi har snakket med tre av de som har valgt seg til skogfaget på Ås.
De har blitt eller blir 24 i løpet av høsten, om drøye to uker tar de igjen fatt på det møysommelige arbeidet med å fullføre utdanningen ved NMBU – da skal de skrive masteroppgave. Elisabeth Hansen fra Trondheim, Magnus Ler fra Melhus og Petter Almås fra Holtålen har vært i full sving gjennom hele sommeren hos ALLSKOG.
Vi har utfordret dem til å svare på hvorfor de valgte skogfaget?
Petter og Magnus:
«Interessen for natur og opplevelser ute er det som ligger i bunn. Vi har vært en ivrige på jakt og fiske allerede fra ung alder. Jeg startet som Petter med utmarksforvaltning, men har hele veien dreid stadig mer mot skogbruk», smiler Magnus.
Elisabeth Anderheim Hanssen:
Dette er den fjerde sommeren på rad hun har sommerjobb hos ALLSKOG. Hun har vært med på linjerydding, planting, miljøregistrering i skog og i sommer har hun jobbet med skogtaksering.
«I sommer lagde vi feltkart, ordnet med prøveflater og ga opplæring til medstudenter. Så kjørte vi opp til Mo i Rana og takserte så mange flater vi kom over hver eneste dag. I snitt gikk vi 15-20.000 skritt hver dag, og det skal jeg si deg, det er bratt i Rana,» ler Elisabeth.
Masteroppgavene
I løpet av kort tid går de alle tre løs på masteroppgavene. Spriket i tema de skriver om reflekterer også bredden i utfordringer de vil møte ved å høste naturressurser mener studentene.
Magnus skal skrive om effekten av tynning, han ser på tilvekst hos enkelte trær ved tynning, han skal gå gjennom data fra prøveflatene der det er brukt tilvekstbor i 2015 og 2018. Elisabeth er mer opptatt av høyde enn av diameter på tømmerstokken. Hun skriver om feil ved høydemåling. For hvert år måles det ofte ulikt når forskjellige taksatorer bruker lasertakst til å måle høyden på skogen. Derfor forsker hun sin oppgave for å avdekke om det er systematiske feil eller feil ved utstyret som brukes.
Petter har valgt en litt annen innretning enn de to andre og følger opp bacheloroppgaven sin fra Evenstad og jobber videre med påkjørsel av vilt. Han er vokst opp et steinkast fra Rørosbanen og hvert år er det flere stygge ulykker ved viltpåkjørsel. Årlig dør mer enn 1500 elg som følge av påkjørsel av tog, vogntog og bil i Norge. Derfor er mastergraden en del av et prosjekt med BaneNor om bruk av teknologi for å skremme elgen fra å gå over og bli stående i sporet på Rørosbanen.
Samtlige gleder seg til å fullføre graden ved Ås og begynne å jobbe i næringa, og alle har stor tro på fremtida.
«Jeg tror næringas fremtid er meget lys, det ser ut til å være gode fremtidsutsikter. Det er veldig motiverende å ta utdanning og samtidig tenke på at vi skal ut i ei næring som er i vekst. I det grønne skiftet er trevirket helt sentralt, alt som kan lages av olje kan i stedet lages av trevirke, det er et godt utgangspunkt», avslutter Petter. De andre nikker med.