0 x 0

Spørsmålstegn ved DNs bruk av forskningsmidler

Direktoratet for naturforvaltning lanserte høsten 2010 Naturindeks for Norge. Dette var et dokument som skulle ta mål av seg å dokumentere tilstanden og utviklingen for det biologiske mangfoldet i de forskjellige naturtypene i Norge og videre skulle den bli et nyttig hjelpemiddel i det politiske arbeidet med å bevare det biologiske mangfoldet, men forskningen ble møtt med stor skepsis både faglig og politisk. 

Mange aktører sammen med skognæringa ble svært provosert over dette dokumentet, på grunn av dets feilaktige slutning om tilstanden i skogen, og ALLSKOG brukte store ressurser for å sikre at indeksen ikke skulle bli brukt som faglig grunnlag for ny skogpolitikk. Istedet for å endre indeksen for skog, som Direktoratet for naturforvaltning ble pålagt, er det nå brukt store forskningsressurser på å analysere hvorfor debatten rundt framleggelsen av indeksen "gikk galt." Målet for disse forskningsprosjektene har vært å øke legimiteten rundt naturindeksen, ikke endre den!  

ALLSKOG ble spurt om å bidra til den siste NOVA rapporten, men det ble ikke aktuelt på bakgrunn av prosjektets mål og finansiering. Prosjektene er ensidig finansiert av DN selv. 

"Prosjektforslagets mål
Dersom målsetningen om at naturindeksen skal tas i bruk, som et hjelpemiddel for beslutningstakere, er det en forutsetning at den oppnår en tilstrekkelig grad av legitimitet. Det vil si at sentrale aktører som arbeider med de ulike hovedøkosystemene fester tillit til NIs kunnskapsoppbygging og resultater. Ved å studere skogbrukssektorens reaksjoner da naturindeksen ble lansert og hvordan sektoren mer generelt forholder seg til NI, er målet å identifisere barrierer som finnes mot å oppfatte NI som troverdig og anvendelig for politikkutforming og forvaltning."

Vi setter store spørsmålstegn ved Direktoratet for naturforvaltnings bruk av forskningsressurser som skal bidra til å legitimere et forskningsarbeid som hverken holder mål og som i tillegg er politisk spekulativt, istedet for å gjøre det de er pålagt, nemlig endre referanseverdiene for skog i indeksen.
Denne saken bidrar også til å illustrere kampen rundt virkelighetsoppfatningen rundt det aktive skogbruket. Der staten gjennom Direktoratet for naturforvaltning aktivt bidrar til å motarbeide ei av landets viktigste distriktsnæring som i tillegg er svært klimavennlig.

Her er to av de 36 avisoppslagene ALLSKOG har om saken, som illustrerer konflikten med DN.

Her er de to forskningsrapportene finansiert av DN for å øke legimiteten rundt Naturindeks for Norge.


Her et klipp fra NOVArapporten skogkontroverser som er beskrivende for kampen om virkelighetsoppfatningen rundt skogbruket i Norge.  

"Et intervju med Janne Sollie ble sendt i Dagsrevyen 22. september (2010), dagen før Naturindeks for Norge ble lansert. Hun kommer der med utspill om skogbruksnæringen – som hun gjentar dagen etter i radioprogrammet «Her og nå»:

-80 prosent av artene som er trua, er trua på grunn av skogsdrift. Vi visste at det var et område vi må ha fokus på, og som vi også har hatt dialog om før. Nå har vi fått en endelig dokumentasjon på at skog er et av de områdene der det kanskje står dårligst til. (Janne Sollie i «Her og nå»).

Videre hevder hun, i følge programlederen, at mer skog må spares. Daværende landbruksminister Lars Peder Brekk reagerte sterkt på Janne Sollies uttalelser i Dagsrevyen, og han uttalte følgende i «Her og nå» 23. september:

-Først vil jeg understreke at jeg reagerer veldig sterkt på det utgangspunktet som ligger i botn for naturindeksen. Arbeidet for å bevare biologisk mangfold er for viktig til at det kan avpolitiseres og reduseres til en telleøvelse av blomster og bier. Vi må tenke mer helhetlig enn som så. Og det syns jeg ikke en gjør i Direktoratet for naturforvaltning når en presenterer naturindeksen. (…) Når direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning i går i Dagsrevyen presenterer påstander det ikke er dekning for går dette for vidt. (Lars Peder Brekk i «Her og nå»)"