0 x 0

Statens tilbud

Statens tilbud i jordbruksforhandlingene ble framlagt idag 7.mai. Etter tiltakspakken for skognæringa som kom nå i revidert nasjonalbudjett var det spesielt behovet for økte midler til nybygging av skogsbilveger som manglet.

På tross av gode formuleringer i tilbudet, som er gjengitt nedenfor, tilbyr Staten bare en videreføring av støtten til skogbruket. Skogbrukets 130.000 skogeiere mottok ifjor tilsammen 204 millioner kroner i ulike støtteordninger. Denne summen videreføres for 2014. Skogeierne i Norge bidrar til en enorm verdiskaping og store samfunnsverdier gjennom sitt arbeid. 

Dette er ikke godt nok!

7.2.9 Skogbruk

Meld. St. 9 (2011-2012)

 

Landbruks- og matpolitikken vektlegger skogens viktige nærings- og klimapolitiske rolle. St. meld. nr. 39 (2008-2009) understreker skogens rolle i klima-sammenheng. Regjeringen har i Meld. St. 21 (2011-2012) vektlagt at skogen skal forvaltes og brukes bærekraftig for å sikre høyt opptak av CO2 og slik at karbonlageret i skogen øker, bl.a. ved skogplanting og styrket skogvern. Skogressursene er også en viktig kilde til fornybar energi og til produksjon av trematerialer som erstatning for mer klimabelastende materialer.

 

Skog er en fornybar ressurs som det er et samfunnsansvar å vedlikeholde for kommende generasjoner. Det er et betydelig potensial for å øke oppbyggingen av skog i Norge gjennom tettere planting og planting av skog på nye arealer. For å optimalisere fremtidig skogproduksjon er det ønskelig at skogeierne ved foryngelse av eksisterende skogarealer velger høyere plantetetthet enn det som i dag er definert som minstekravet til plantetetthet. Dagens gjennomsnittlige plantetetthet vil bare kunne utnytte om lag 60 pst. av skogarealenes produksjonspotensial. Meld. St. 21

 

, peker på behovet for en betydelig økt planteinnsats utover det som skogbruksmessig er nødvendig for å sikre økt karbonopptak og økt karbonlager i norske skoger.

 

Et velfungerende skogsvegnett er avgjørende for lønnsom skogsdrift og for utvikling av skogens positive nærings-, klima- og energibidrag. Helårs skogsbilveger gir bedre muligheter til å utnytte sesongvariasjoner i priser og avsetningsforhold for tømmer,

 

93

 

herunder også trevirke til biobrensel. Dette er viktig for industriens råstofftilgang og konkurransekraft. Investeringsnivået for infrastruktur ligger nå betydelig under det som er nødvendig for å få tilgang til høstbare skogressurser og for nødvendig modernisering av vegnettet som tilpasning til de krav som dagens tømmertransport og transportutstyr stiller. Dette underbygges i Riksrevisjonens gjennomgang av skogpolitikken, jf. Innst. 102 S (2012-2013) og Stortingets behandling av denne. I Meld. St. 9 fremgår at man vil utvikle skogbrukets infrastruktur innenfor rammene av målrettede miljøhensyn og ivaretakelse av naturmangfoldet, for å gi bedre adkomst til skogressursene som grunnlag for økt skogbasert verdiskaping. Bygging av skogsveger er gjenstand for planlegging og offentlig godkjenning for å sikre god avveiing mellom nærings- og miljøhensyn. Departementet har startet arbeidet med revisjon av landbruksveiforskriften, som varslet i Meld. St. 9.

Betydelige mengder skog som alt er hogstmoden, eller som vil bli hogstmoden de nærmeste par tiårene, står i terreng egnet for drift med taubane. Også i innlandsstrøk er det behov for taubaner for å ta ut tømmer i bratt terreng. Erfaringene etter orkanen Dagmar underbygger i tillegg betydningen av taubanedriftslag for beredskap og evne til opprydding etter omfattende stormskader i skog i bratt terreng.

Kystskogfylkene har betydelige skogressurser og høy tilvekst. Fylkene fra Vest-Agder til Finnmark har 42 pst. av Norges produktive skogareal, men bare 17 pst. av nasjonal avvirkning. Kystfylkene har noe høyere andel hogstmoden skog enn resten av landet, og andelen er økende. Samtidig har disse fylkene utfordringer i forhold til skogstrøk i innlandet, bl.a. mer utfordrende eiendomsstruktur, mye vanskelig terreng, langt dårligere utbygd skogsvegnett og offentlig infrastruktur, manglende skogbrukstradisjoner og kompetanse m.v. Det bevilges derfor midler til sentrale tiltak som utvikling av kommunale hovedplaner for skogsveger, etablering av prioritert plan for utbygging av tømmerkaier og veiledning av skogeiere mv.

Departementet etablerte i samråd med avtalepartene høsten 2011 en arbeidsgruppe som skulle se på mulige forbedringer av organiseringen av skogbruksplanleggingen. Gruppen har bestått av skogeierorganisasjoner og fylkesmenn, og SLF har ledet gruppa med Kompetansesenter skogbruksplanlegging ved Skog og landskap som sekretær. Departe-mentet har nå mottatt rapporten, og den er sendt til fylkesmannen, takstinstitusjoner og andre relevante aktører i skogbruket med invitasjon om å komme med merknader til rapporten. Oppfølgingen av rapporten vil bli gjenstand for drøfting med partene i jordbruksoppgjøret.

Et bærekraftig skogbruk krever et godt kunnskapsgrunnlag som gir grunnlag for avveiinger mellom økonomi, økologi, sosiale og kulturelle forhold. Skogbruks-planleggingen er et sentralt virkemiddel her, og er avgjørende for skogbrukets miljøarbeid. Gjennom skogbruksplanleggingen framskaffes viktig skog- og miljøinformasjon som grunnlag for et næringsrettet og miljøriktig skogbruk.

Tilgang på kompetansehevende tiltak som kan øke engasjementet er sentralt for gjennomføringen av skogpolitikken, og det er viktig å legge til rette for et godt kompetansetilbud. Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) er en sentral aktør når det gjelder å utvikle og gjennomføre kompetansetiltak på skog- og utmarksområdet, rettet mot både

 

94

 

offentlig og privat veiledningsapparat, skogeiere, skogsarbeidere og entreprenører over hele landet. Det er naturlig at Skogkurs fortsetter å legge til rette for et kompetansetilbud som dekker aktuelle utfordringer i skogbruket; mål om økt avvirkning, en aktiv miljøprofil med oppfølging av Norsk PEFC Skogstandard og offentlig regelverk, økt satsing på oppbygging av kvalitetsskog, økt opptak av CO2 i skog, mer bruk av bioenergi o.a. Det er dessuten viktig å jobbe med motivasjon og veiledning til små og mellomstore skogeiere.

Som følge av den vanskelige situasjonen i treforedlingsindustrien i Norge, har Regjeringen fremmet et forslag om en tiltakspakke for skog og treindustrien på til sammen 750 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013. Av denne pakken foreslås det at 75 mill. kroner skal bevilges over Landbruks- og matdepartementets budsjett, kapittel 1149, til infrastrukturtiltak for å forbedre tilgjengeligheten til skog-ressursene samt utviklingstiltak for økt trebruk. Midlene skal fordeles med 30 mill. kroner til utbygging av kaier, 30 mill. kroner til modernisering av eksisterende skogsveinett og 15 mill. kroner til styrking av trebasert innovasjonsprogram.

Statens forhandlingsutvalg foreslår at den totale bevilgningen til skogbruk over jordbruksavtalen videreføres med 204 mill. kroner i 2014, jf. tabell 7.5. Fordelingen av midlene mellom de ulike virkemidlene, vil gjøres etter drøftinger mellom avtalepartene slik det er blitt gjort de siste årene.

 


2011

 

 

2012

 

 

2013

 

 

Nærings- og miljøtiltak i skogbruket

 

 

134

 

 

141

 

 

151

 

 

Veibygging, taubane og hest

66

 

 

66

 

 

69

 

 

Skogkultur, miljøtiltak, andre tiltak

68

 

 

75

 

 

82

 

 

Kystskogbruket

 

 

10

 

 

10

 

 

10

 

 

Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer

 

 

29

 

 

29

 

 

29

 

 

Kompetansetiltak i skogbruket

 

 

11

 

 

12

 

 

12

 

 

Tilskudd til motivasjon og veiledning

 

 

2

 

 

2

 

 

Sum

 

 

184

 

 

194

 

 

204

 

 

204