0 x 0

Stortingets kontrollkomite presser på for økt aktivitet i skogen

I 2011 startet Riksrevisjonen et arbeid for å gjennomgå forvaltningen av skogressursene i Norge. Blant andre var ALLSKOG innkalt til intervju i arbeide for å gi våre syn på hvordan forvaltningen lykkes i arbeidet.
Nå har Riksrevisjonens rapport blitt behandlet av Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite og debatten i Stortinget gikk 24.januar om Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig forvaltning av norske skogressurser Innst. 102 S (2012–2013.)
 

ALLSKOG er svært glad for at Stortinget påpeker de samme utfordringene som næringen selv har påpekt, som tiltak for å styrke blant annet infrastrukturen i skogbruket og at skogeiernes tilgang til miljøinformasjon må klargjøres, veiledningen økes og at saker som er viktige for næringen blir avklart.
Komiteen finner det urovekkende at Stortingets mål om økt avvirkning ikke realiseres, og ber om at departementet iverksetter tiltak for å bedre tilgjengeligheten til skogressursene, blant annet gjennom bedret infrastruktur.
Se hele komiteens instilling;

pkf_stort
Saksordfører: Per kristian Foss (H)
Foto: Stortinget



ALLSKOG gjengir kontroll og konstitusjonskomiteens samlede merknader i saken under;

"Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at utviklingen i skogbruket de siste ti årene ikke har vært i samsvar med Stortingets mål om økt avvirkning innenfor bærekraftige rammer.

Bærekraftig forvaltning er en forutsetning for å kunne utnytte skogressursene til samfunnets beste og dessuten viktig for å få avsetning av trevirke på det internasjonale markedet. På om lag 20 prosent av skogarealet har skogeierne ikke gjort tilstrekkelige tiltak i de siste ti årene for å sikre at ny skog vokser opp etter hogst. Komiteen viser til at statsråden framholder at det i hovedsak er markedsforhold og den økonomiske utviklingen i skogbruket som er årsak til lav foryngelsesinnsats etter hogst de senere årene. Komiteen konstaterer likevel at kravet i skogbruksloven om tilfredsstillende foryngelse av hogst ikke etterleves i samsvar med Stortingets ønske, og finner dette bekymringsfullt. Manglende foryngelse gir mindre produksjon framover.

Komiteen viser til at sterk planting tidligere er en viktig årsak til svært høy tilvekst og karbonbinding i skogen i dag. En viktig grunn for dagens sterke tilvekst er også at tidligere tiders ungskog ble stelt. Komiteen understreker at manglende oppfølgingstiltak forlenger omløpstiden og gjør at det tar lengre tid å nå ungskogfasen hvor karbonbindingen er størst.

Komiteen viser til at avvirkningen de siste ti årene har vært lavere enn den foregående tiårsperioden,til tross for at volumet av hogstmoden skog er økende, og at denne utviklingen i norske skoger ikke kan fortsette. Komiteen ser at regjeringen har satt i gang et arbeid med å systematisere kontroll og informasjon gjennom en årlig rapport om bærekraftig skogbruk og er tilfreds med at dette arbeidet er satt i gang.

Komiteen ser det også som positivt at Landbruks- og matdepartementet har varslet at det skal se nærmere på kontrollinnsatsen knyttet til bærekraftforskriften. Komiteen ber departementet om å øke innsatsen i sitt informasjonsarbeid slik at skogeierne blir bedre kjent med eksisterende virkemidler og sitt ansvar på miljøområdet. Det er påvist at skogeierne ønsker mer informasjon og veiledning, særlig om skogfond, og komiteen mener det er viktig å få opplyst skogeiere om blant annet de økonomiske fordelene ved ordningen. Komiteen ber departementet vurdere hvordan man kan øke innsatsen i sitt informasjonsarbeid i et samarbeid med aktørene i skogsektoren, slik at skogeierne blir bedre kjent med eksisterende virkemidler og sitt ansvar på miljøområdet. Komiteen ber videre departementet vurdere om skjema til skogeiere for tilskudd og finansiering med skogfond kan sendes ut etter samme mønster som for produksjonstilskudd i jordbruket.

Komiteen vil understreke viktigheten av at uklarheter i regelverk fjernes, slik at man sikrer samordnede og klare signaler fra myndighetene til kommuner og skogeiere. Komiteen vil også understreke betydningen av bedre samordning mellom Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet slik at vanskelige saker ikke fører til uklare signaler og lang behandlingstid for kommunene og skogeiere.

Komiteen finner det urovekkende at Stortingets mål om økt avvirkning ikke realiseres, og ber om at departementet iverksetter tiltak for å bedre tilgjengeligheten til skogressursene, blant annet gjennom bedret infrastruktur. Komiteen er av den oppfatning at infrastrukturtiltak er av meget stor betydning for at skogeierne skal ha mulighet for å drive skogen i samsvar med miljøstandarden Norsk PEFC skogstandard, og vil understreke departementets ansvar for å sørge for god etterlevelse av miljøkrav ved planlegging, bygging og ombygging av veier til skogbruksformål, jf. skogbruksloven.

Komiteen viser til at oppfølging av miljøkravene i skogbruket baserer seg på systemene for egenkontroll i næringen og er i tråd med føringer gitt av Stortinget da forskrift om bærekraftig skogbruk ble fastsatt i 2006.

Komiteen mener det derfor er viktig at departementet prioriterer infrastrukturtiltak i de områder der det ikke foreligger fredningsvedtak eller andre hensyn som skal tas for å stimulere til økt avvirkning og fornyelse, særlig i områder der det ressursmessige og markedsmessige potensialet for økt avvirkning er størst. Komiteen legger til grunn at Landbruks- og matdepartementet nøye merker seg de anbefalinger som blir gitt og forventer at statsråden informerer Stortinget om nye infrastrukturtiltak i skogbruket på egnet måte."