0 x 0
nyplantet-vokset-plante-
Nyplantet vokset plante

Voksing av planter i kampen mot gransnutebiller

-For å unngå angrep av gransnutebille og konkurranse med uønsket vegetasjon og tap av veksttid prøver vi nå ut voksede planter, som settes ned rett etter hogst når planteforholdene er optimale, forteller Skogbruksleder i Møre og Romsdal Per Gunnar Sande.

Gransnutebillen er mest aktiv de tre første årene etter hogst og lever på hogstavfall fra hogstflatene. I tillegg er den glad i den saftige innerbarken av skogplanter. Gransnutebillen er ekstra aktiv i områder med god bonitet og billen er den største trusselen for skogfornying i slike områder.







-Venter vi tre år med å plante, slik det er praktisert i Møre og Romsdal nettopp på grunn av den aktive gransnutebillen, er det ofte vanskelige forhold å plante i. Vegetasjonen som kommer opp kan ofte bli like høy som en voksen person. Både trær, bringebær og gress lager dårlige vekstvilkår for plantene, forteller Sande.

Planteforsøket skjer bla i et stort hogstfelt i Ulvestaddalen på Lauvstad i Volda, der det sommer/høst 2016 ble tatt ut 21 000 m3 skog.

Hvordan startet prosessen med utprøving av voksede planter?

-I etterkant av hogsten ble det arrangert et skofondskurs og der ble det naturlig nok snakket om planting som skogfond kan brukes til, forteller Sande. Både skogeierne og jeg som skogbruksleder ønsket å igangsette livsløpet så fort som mulig, og ulike muligheter ble diskutert. Markberedning var en vei å gå, voksede planter en annen. Vi landet på det siste. En av grunnene til det er at det i Sverige er vist gode resultater med voksede planter som hinder for gransnutebillen. I tillegg har Norges Skogeierforbund deltatt i et 3-årig EU-prosjekt, WeevilSTOP, knyttet til bruk av voks på skogplanter som en beskyttelse mot gnag fra gransnutebillen. Det har resultert i noen klare anbefalinger. Uansett plantetype, så er skadeomfanget av snutebiller i første sesong ved bruk av 2 lag voks ubetydelig, til motsetning av ubehandlede planter eller planter sprøytet med det kjemiske midlet Merit Forest. Forsøket viser også at plantens tilvekst ikke blir redusert ved voksbehandling.

-Om dette er tilfellet i vårt forsøksfelt, der vi har plantet rundt 100 000 voksede granplanter, vil vi få svar på om tre år. Noe skade må påregnes, men på ingen måte ønskelig. Betydelige skader må vi vente tre år før vi vet noe om. Vi kommer til å følge utviklingen tett med to kontroller pr år, en på våren og en på høsten, i de perioder vi vet at billen er aktiv. Det kan se bra ut et år og så kan de slå til året etter, så dette blir svært spennende å følge med på framover, sier Sande.

Dersom skadene er betydelige, må vi finne nye metoder for å bekjempe billen. Det forskes mye på dette, spesielt i Sverige forteller han.