I begynnelsen av forrige århundre kom en reaksjon på at store enkeltaktører dominerte tømmermarkedet i Norge. Skogeierne organiserte seg for å få større innflytelse over tømmerprisene og tømmersalget. Skogeiersamvirket var blitt til.
Den første skogeierforeningen, Glommen skogeierforening, ble stiftet i 1903. Det neste tiåret kom flere dalfører og vassdrag til, som Drammensvassdraget, Mjøsa, Telemark og Sørlandet. Nordafjells ble den første skogeierforeningen opprettet i Namdalen i 1912. På den tiden var fløting den viktigste måten å frakte tømmer. Derfor var det naturlig at skogeiersamvirket ble organisert vassdragsvis.
Til å arbeide for skogbrukets økonomiske og næringspolitiske betingelser, ble den landsdekkende overbygningen
Norges Skogeierforbund (NSF) dannet i 1913. I dag er vel 38 000 skogeiere organisert i skogeiersamvirket, som står for tre fjerdedeler av hogsten i Norge.
Skogeiersamvirket har vært en pådriver for å modernisere næringen, og la skogeierne utnytte eiendomsressursene sine. Samvirket utøver direkte eierskap i en rekke sagbruk, treforedlingsindustri (Norske Skog) og tremekanisk industri (Moelven), og deltar i mange prosjekter. Full avsetning for tømmeret og høyere foredlingsgrad skal sikre etterspørselen og gode priser.
De seks skogeierforeningene nordafjells innledet et formalisert samarbeid i 1990 og vedtok en sammenslutning til Skogeierforeninga Nord i 1998. De siste årene hadde foreningene også hatt en felles prisavtale med sin største industrikunde, Norske Skog. I 2006 ble Skogeierforeninga Nord omdannet til samvirkebedriften ALLSKOG.
I tillegg til hovedvirksomheten innen tømmeromsetning har ALLSKOG opprettet flere
datterselskaper som skal gi andelseierne større avkastning på eiendomsressursene sine.