Markberedning

For å bedre spire- og etableringsbetingelsene til småplanter er det lurt å omarbeide mineraljorda i liten eller stor grad. Denne omarbeidingen kalles markberedning. Mange skogeiere stiller seg ofte spørsmål om hvilken nytte dette har, og om det er økonomisk lønnsomt i driften av sin skog.

Markberedning øker plantearbeidets produktivitet betraktelig, og gir en raskere vekst de første årene. Ved å utføre markberedning oppnår vi bedre drenering for småplantene. Det gjør at vannopptaket blir bedre og risikoen for drukning mindre. Med en høyere temperatur i jorda minsker også frostskadene. Når humus og mineraljord blir blandet, får småplantene bedre tilgang på næring i tillegg til lavere konkurranse fra gress og løvtrær.

Markberedning er spesielt aktuelt i småbregneskog, blåbærskog, bærlyngskog og røsslyng-blokkebærskog. Det er også nyttig der hvor humuslaget er tykkere enn 3 cm og risikoen for sommerfrost er stor. Tidspunkt for tiltaket kan strekkes over hele barmarkssesongen, men helst så tett på planting/såing som mulig. 

Det opereres med fem hovedsystem for markberedning:
1. Mineraljordflekk (flekkberedning)
2. Mineraljordspor (stripeberedning)
3. Mineraljordhaug på mineraljord (hauglegging)
4. Mineraljordhaug på omvendt torv
5. Pløying
Hvilket hovedsystem for markberedning som skal benyttes bestemmes ut fra naturforholdene og metode for foryngelse.

Utstyr
Det benyttes mange forskjellige typer utstyr i markberedning. De mest kjente er skålharv, jordfres, mølleharv, gravemaskin og landbrukstraktor eller basmaskin med aggregat. 

Økonomi
Med den mye raskere veksten i starten av perioden oppnås en kortere omløpstid. Ved å plante et mindre antall planter får en også redusert avgang i forbindelse med konkurranse og skogkultur, i tillegg til at det blir billigere. Markberedning bør alltid finansieres med skogfond som har en skattefordel. Sammen med offentlige tilskudd er dette ofte en lønnsom investering. 

Foto: Kuoksu Skogsentreprenader AB