0 x 0
dsc2236_7

miljø og klima

Bruk av skog løser mange av FNs bærekraftsmål. Det er fordi skogen er en fornybar ressurs til verdiskaping, et naturlig friluftsområde, et livsmiljø for mange plante- og dyrearter, og et stort karbonlager. Derfor er det i alles interesse å bruke skogen forstandig.

Praktisk talt hele det norske skogbruket har vært miljøsertifisert siden 2000. Treindustrien tar ikke imot tømmer som den ikke vet hvor kommer fra. Skogbruket setter av nøkkelbiotoper, kantsoner og livsløpstrær og tar særskilte hensyn i edelløvskog, sumpskoger, brannpåvirket skog og fjellskog. I tillegg sjekkes offentlig miljødatabaser for å vurdere andre, spesielle hensyn.

Hogsten tilsvarer bare halvparten av tilveksten i skogen. Derfor blir det stadig mer hogstmoden skog i Norge. Dette gjelder også for de virkelig gamle trærne, som mange arter trives i. I 1996 var det 950 000 dekar med skog i Norge som var eldre enn 160 år. I 2010 hadde arealet økt til over 1,8 millioner dekar. Skogens alder regnes som en gjennomsnittsalder på trærne i skogen. De veies slik at alderen på de største trærne teller mer enn alderen på de mindre. Treslaget og vekstforholdene avgjør hvor raskt skogen blir hogstmoden og hvor gammel skogen kan bli. For eksempel vil furu i høylandet kunne bli mye eldre enn orr, bjørk og gran i lavlandet.

Det er ikke bare gammelskog det blir mer av, men også andre kvaliteter som er viktige for det biologiske mangfoldet i skogen. Det blir flere døde trær, flere grove, gamle trær og mer løvskog. Mengden døde trær i skogen økte fra 57 til 82 millioner kubikk mellom 1996 og 2010. De fleste arter som trives på døde trær, blir det større populasjoner av. Andre arter vil være truet av gjengroing, og trives i miljøer som krever for eksempel skogpleie eller beitebruk.

Skogskadeovervåkningen i 2015 viste at trærnes tilstand er bedre i Norge enn i resten av Europa.