Forskning

Framtidens arkitekter bygger med tre. Arkitektutdanningen på NTNU er opptatt av å lære studentene om praktisk bruk av materialer, dette gjelder også bruk av tre. Bygging i 1:1 med tre er noe av det første som møter de nye arkitektstudentene. De siste ukene har de drevet byggevirksomhet på Nyhavna og nå sluttføres arbeidet.

ALLSKOG søkte i 2018 om støtte fra Verdiskapningsfondet for finansiering av et prosjekt hvor vi ønsket å forfølge en spennende tanke. Kan ei datamaskin gjenkjenne treslag, og fortelle høyde og volum? Prosjektet fikk navnet BRASKOG.

Nå skal det forskes mer på norsk skog- og trenæring. Forskningsprosjektene skal gi ny og bedre kunnskap for å styrke skogens rolle i klimaarbeidet, og om bruk av skogråstoff for grønn omstilling.

Oljegiganten Shell går inn med midler til Biozin sitt arbeid for å utvikle og bygge fullskala anlegg for bioråolje i Åmli i Aust-Agder.
– Svært viktig for fasen vi er inne i, sier Thomas Skadal i Biozin Holding AS.

Arkitektutdanningen på NTNU er opptatt av å lære studentene om praktisk bruk av materialer. Bygging i 1:1 med tre er noe av det første som møter de nye arkitektstudentene.

Skogfondskalkulatoren har vært en suksess siden den ble lansert i 2015. Etter endringene i skogbeskatningen har vi nå laget en oppdatert versjon som gir mulighet til å beregne effekten av skogfond og resultat av skogsdrift også for kapitalbeskattede skogeiere, skriver Skogkurs på sin nettside.

En evaluering av verdiene i vernet skog er nå gjennomført, og selv om det er store hull i kunnskapen om innholdet av verneverdig biologisk mangfold i de vernede skogområdene i Norge, så hindrer ikke dette forskerne i å konkludere med at det må vernes dobbelt så mye skog! ALLSKOG er bekymret for at forskningsrapporter av lav verdi legges til grunn for politikkutvikling.

ALLSKOG holder forelesning i NTNUs nye Mastergradsstudie Natural Resources Management, i faget RFEL 3082 Sustainable management of ecosystem services. Studiet har fokus på naturens tjenester til mennesket, som i de siste 20 årene har fått økt oppmerksomhet. 
En helhetstilnærming til naturens mange tjenester krever metodisk og operasjonell kunnskap og vil kunne bidra til å løse verdens fattigdomsutfordringer og sikre overgangen til den grønne økonomien.   

Artsdatabanken reviderer nå Norsk svarteliste og kartleggingsrapporten Fremmede arter i Norge fra 2012. Ny svarteliste er ventet i 2018, og ALLSKOG følger arbeidet. I 2012 ble bartrær for første gang tatt med i vurderingene, og skogbruket har vært kritiske til mange sider av arbeidet Artsdatabankens ekspertgrupper gjorde.

En kjølig forsommer hindret ytterligere økning og angrep av granbarkbiller på levende skog
Overvåkingen viser ytterligere økning for barkbillene i 2015. Økningen i år kan ha sammenheng med
at mange barkbiller har overvintret etter den varme og tørre sommeren i fjor. Økningen i 2015 kunne
trolig har vært enda større dersom forsommeren ikke hadde vært så kjølig og ugunstig for billenes
flukt og formering, sier seniorforsker Bjørn Økland ved NIBIO. Størst økning ble funnet i Trøndelag
etter stormfellinger av granskog, men også her har en kjølig sesong dempet risikoen for angrep på
levende skog.

2.utgaven av Naturindeks for Norge angir endring i tilstand i det biologiske mangfoldet i økosystemene i Norge over tid ut fra et valgt sett indikatorer. Tilstanden i skogen er bedret, slo Ellen Hambro fast under lanseringen i Trondheim idag.

Referanseverdiene for alle økosystemer, unntatt kulturlandskapet er satt til uberørt natur med liten menneskelig påvirkning. Tilstanden i skog blir dermed kun av teoretisk interesse, da det er drevet skogbruk i Norge i mange hundre år. Ellen Hambro, direktør ved Miljødirektoratet påpekte at Naturindeksen ikke er et direkte forvaltningsverktøy, men et grovt bilde som viser endring. Hun slo også fast at referansetilstandene ikke er et forvaltningsmål og at skogbruk i Norge er en selvfølgelighet og regulering av rovdyrbestandene er politisk vedtatt.

Med dette som utgangspunkt registrerer ALLSKOG at skogens biologiske mangfold er bedret. Noe også framleggelse av Norsk Rødliste viser.  

I morgen fremlegges 2.utgave av Naturindeks for Norge. 1.utgaven kom i 2010, og i etterkant av denne ble det skittentøyvask i regjeringen og i avisspaltene da daværende Direktoratet for naturforvaltning (DN) ga skogbruket skylda for lave verdier for biologisk mangfold i skog i Naturindeks for Norge.  Vi i skogbruket og skogforskningen påpekte åpenbare kortslutninger i forskningen og referansene som lå som grunnlag for verdiene i skog. Det ble stilt kritiske spørsmål i Stortinget og Landbruksministeren meldte at han ikke lengre hadde full tillit til direktøren ved DN.    

Den norske rødlista for arter 2015 som ble lansert i dag, viser en positiv utvikling for skoglevende arter. Et stort antall skoglevende arter er tatt ut av rødlista eller nedklassifisert. Dette skyldes økt kunnskap og at tilstanden i skogen økologisk sett har blitt bedre, sier direktør Nils Bøhn i Norges Skogeierforbund. 

ALLSKOG er svært glade for denne utviklingen. Det viser at de miljøhensynene vi i skogbruket tar ved hver hogst som gjennomføres, har god virkning.

Det var store skader på skogplanter inneværende vinter på grunn av vindsviing og lite nedbør. Mange plantefelt har gått ut, og replanting trengs. Her er Landbruksdirektoratets rapport om situasjonen og mulige tiltak. 

Landbruksdirektoratet -rapport om tørkeskader på skogplanter 2014

Norges skogeierforbund produserer film i sitt 100. jubileumsår. Her er film om skogens ressurser! Se framtida gjennom forskningen i skognæringa;
 

Film: Skogen som ressurs

I store deler av landet er det nå enormt gode forhold for skogsdrift med lite snø og god tæle i jorda. Skogbrukets Kursinstitutt har gode råd for skogeiere som ønsker å tilrettelegge for skogsdrift på sin eiendom. Se veileder for vinterbilveger og isveger her.


Skogbrukets Kursinstitutt -Veileder for vinterveger

Landbrukstidende har laget en sak om kvaliteten på gran fra Møre og Romsdal. Konsulentselskapet Silvinova har slått fast at kvaliteten og mulighetene for å grana i Møre og Romsdal er fantastiske.

Dette er godt nytt for alle skogeiere i fylket.  

• Landbrukstidende- Fantastisk kvalitet og muligheter januar 2013

VG skriver idag om kystens arkitektperler, og at det skal bli flere slike "fyrtårn". Turistnæringa har stor glede av god arkitektur i Norge og mottar internasjonal skryt og skognæringa har stor glede av at stadig flere ser verdien av tre og de svært gode egenskapene materialet tre har både for innemiljø, utseende og for å binde CO2 i varige konstruksjoner.
 
VG -Kystperler i tre

Strandbaren på Stokkøya i Sør-Trøndelag er bygd av lokal sitkagran! Dette beviser at sitka har en god framtid i Norge som byggemateriale. 


Foto: Scanpix

Det ble hogd 2,1 millioner kubikkmeter tømmer for salg i 3. kvartal 2012 viser foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er en økning på 14 prosent fra 3. kvartal i 2011. Den gjennomsnittlige tømmerpris falt fra 358 til 315 kroner per kubikkmeter i den samme perioden, skriver Statens Landbruksforvaltning.

Les hele saken;

• Statens landbruksforvaltning Hogststatistikk

Skogen skal inn i byen og opp i høyden, Bergen og omegn boligbyggerlag ønsker å bygge verdens høyeste trehus. Innovasjon Norge satser på treinnovasjon. Les mer her:
 

• Regjeringen -Skog inn i byen og opp i høyden

Dette er en god side for alle barn som ønsker å lære mer om skogen. Lærere kan også ha god nytte av denne siden for å ta skogbruk inn i læreplanen.

• Skogveven

Bilde: NRK Østafjells

– Vi øker tilveksten på treet når vi gjødsler, og ved økt tilvekst så øker vi også treets forbruk av Co2. Også er det gunstig for skogeieren ved at man får større dimensjoner på treet innenfor rimelig tid. Da kan man hogge etter mellom 50 og 80 år, og det gir like stor tilvekst på 60 trær som man ville hatt på 160. Man har en større dimensjon og det får skogeier bedre betalt for, sier Aasen.

ALLSKOG har gitt intervju til NRK, NTB og Adresseavisen idag i
forbindelse med at sitkagrana er svartelistet.

Svarteliste 2012 gir økt kunnskap om treslagenes økologiske effekt utenfor skogområdene. Foruten å være et godt oppslagsverk gir ikke denne noen negativ betydning for skogbruket. Bruk av utenlandske treslag har lenge vært regulert gjennom norsk skoglovgivning. Fra 1.juli 2012 reguleres bruken i egen forskrift i Naturmangfoldloven, men det er påpekt at de utenlandske tresortene er ønsket og gir viktige verdiskapingsbidrag i det norske skogbruket. Sitkagran er kjent som det viktigste klimatreet pga sine eksepsjonelle egenskaper i å binde CO2.

NRK har laget en reportasje om skogplanting og viser til den historiske skogreisinga i Norge. Når denne skogen nå er hogstmoden er vi avhengig av at det blir plantet ny skog, for fortsatt å sikre god CO2 binding og verdiskaping. Den nylig framlagte Klimameldinga fra regjeringa foreslår igjen en massiv skogreising i landet, som et enkelt og godt fungerende klimatiltak. 
Skogforsker Bernt Håvard Øyen fra Skog og Landskap er bekymret for at skogarealer blir liggende brakk etter hogst. 

NRK -Vil plante mer skog på Vestlandet 15.mai12

Sortland videregående skole, avdeling Kleiva, får 140.000 kroner til å finne ut mer om hvordan man kan utnytte skogen i Vesterålen. Les saken på;

• Vesterålen online

Råvaren fra skogen kan erstatte alt hva olje brukes til i dag. I framtida kan tømmerstokken for eksempel gjøre nytte som transportør av legemiddelkomponenter og som bindemiddel i maling.
Dette skriver Bondebladet om i denne artikkelen.

• Bondebladet -artikkel om ny bruk av skog

Om lag en tredjedel av det produktive skogarealet i Norge er underlagt moderate eller sterke restriksjoner grunnet miljøhensyn. Dette kommer fram i et forskningsprosjekt som er gjennomført ved Skog og landskap.

Les rapport og saken fra Skog og Landskap her;

• Skog og Landskap -forskning på miljørestriksjoner i skog