0 x 0

Forskning

Forskere vil doble skogvernet! Hvorfor det?

En evaluering av verdiene i vernet skog er nå gjennomført, og selv om det er store hull i kunnskapen om innholdet av verneverdig biologisk mangfold i de vernede skogområdene i Norge, så hindrer ikke dette forskerne i å konkludere med at det må vernes dobbelt så mye skog! ALLSKOG er bekymret for at forskningsrapporter av lav verdi legges til grunn for politikkutvikling.

NTNU Mastergrad; Forvaltning av naturressurser

NTNU Mastergrad; Forvaltning av naturressurser

ALLSKOG holder forelesning i NTNUs nye Mastergradsstudie Natural Resources Management, i faget RFEL 3082 Sustainable management of ecosystem services. Studiet har fokus på naturens tjenester til mennesket, som i de siste 20 årene har fått økt oppmerksomhet. 
En helhetstilnærming til naturens mange tjenester krever metodisk og operasjonell kunnskap og vil kunne bidra til å løse verdens fattigdomsutfordringer og sikre overgangen til den grønne økonomien.   

Følger arbeidet med ny svarteliste

Artsdatabanken reviderer nå Norsk svarteliste og kartleggingsrapporten Fremmede arter i Norge fra 2012. Ny svarteliste er ventet i 2018, og ALLSKOG følger arbeidet. I 2012 ble bartrær for første gang tatt med i vurderingene, og skogbruket har vært kritiske til mange sider av arbeidet Artsdatabankens ekspertgrupper gjorde.

Fortsatt økning i barkbiller-Trøndelag utsatt

Barkebille Foto:NIBIO
Barkebille Foto:NIBIO

En kjølig forsommer hindret ytterligere økning og angrep av granbarkbiller på levende skog
Overvåkingen viser ytterligere økning for barkbillene i 2015. Økningen i år kan ha sammenheng med
at mange barkbiller har overvintret etter den varme og tørre sommeren i fjor. Økningen i 2015 kunne
trolig har vært enda større dersom forsommeren ikke hadde vært så kjølig og ugunstig for billenes
flukt og formering, sier seniorforsker Bjørn Økland ved NIBIO. Størst økning ble funnet i Trøndelag
etter stormfellinger av granskog, men også her har en kjølig sesong dempet risikoen for angrep på
levende skog.

Naturindeksen viser bedring i skogens bio.mangfold

Naturindeksen viser bedring i skogens bio.mangfold

2.utgaven av Naturindeks for Norge angir endring i tilstand i det biologiske mangfoldet i økosystemene i Norge over tid ut fra et valgt sett indikatorer. Tilstanden i skogen er bedret, slo Ellen Hambro fast under lanseringen i Trondheim idag.

Referanseverdiene for alle økosystemer, unntatt kulturlandskapet er satt til uberørt natur med liten menneskelig påvirkning. Tilstanden i skog blir dermed kun av teoretisk interesse, da det er drevet skogbruk i Norge i mange hundre år. Ellen Hambro, direktør ved Miljødirektoratet påpekte at Naturindeksen ikke er et direkte forvaltningsverktøy, men et grovt bilde som viser endring. Hun slo også fast at referansetilstandene ikke er et forvaltningsmål og at skogbruk i Norge er en selvfølgelighet og regulering av rovdyrbestandene er politisk vedtatt.

Med dette som utgangspunkt registrerer ALLSKOG at skogens biologiske mangfold er bedret. Noe også framleggelse av Norsk Rødliste viser.  

Har Miljødirektoratet laget en 2.utgave av Naturindeks for Norge med verdi?

Har Miljødirektoratet laget en 2.utgave av Naturindeks for Norge med verdi?

I morgen fremlegges 2.utgave av Naturindeks for Norge. 1.utgaven kom i 2010, og i etterkant av denne ble det skittentøyvask i regjeringen og i avisspaltene da daværende Direktoratet for naturforvaltning (DN) ga skogbruket skylda for lave verdier for biologisk mangfold i skog i Naturindeks for Norge.  Vi i skogbruket og skogforskningen påpekte åpenbare kortslutninger i forskningen og referansene som lå som grunnlag for verdiene i skog. Det ble stilt kritiske spørsmål i Stortinget og Landbruksministeren meldte at han ikke lengre hadde full tillit til direktøren ved DN.    

Ny Rødliste viser at det går bedre i skogen

Den norske rødlista for arter 2015 som ble lansert i dag, viser en positiv utvikling for skoglevende arter. Et stort antall skoglevende arter er tatt ut av rødlista eller nedklassifisert. Dette skyldes økt kunnskap og at tilstanden i skogen økologisk sett har blitt bedre, sier direktør Nils Bøhn i Norges Skogeierforbund. 

ALLSKOG er svært glade for denne utviklingen. Det viser at de miljøhensynene vi i skogbruket tar ved hver hogst som gjennomføres, har god virkning.

Kystens perler av sitka

VG skriver idag om kystens arkitektperler, og at det skal bli flere slike "fyrtårn". Turistnæringa har stor glede av god arkitektur i Norge og mottar internasjonal skryt og skognæringa har stor glede av at stadig flere ser verdien av tre og de svært gode egenskapene materialet tre har både for innemiljø, utseende og for å binde CO2 i varige konstruksjoner.
 
VG -Kystperler i tre

Strandbaren på Stokkøya i Sør-Trøndelag er bygd av lokal sitkagran! Dette beviser at sitka har en god framtid i Norge som byggemateriale. 


Foto: Scanpix

Skoggjødsling

helikoptergjodsling-nrk
Bilde: NRK Østafjells

– Vi øker tilveksten på treet når vi gjødsler, og ved økt tilvekst så øker vi også treets forbruk av Co2. Også er det gunstig for skogeieren ved at man får større dimensjoner på treet innenfor rimelig tid. Da kan man hogge etter mellom 50 og 80 år, og det gir like stor tilvekst på 60 trær som man ville hatt på 160. Man har en større dimensjon og det får skogeier bedre betalt for, sier Aasen.

Svarteliste 2012 -ingen negativ betydning for skogbruket

 

jarle-og-nrk-2

    ALLSKOG har gitt intervju til NRK, NTB og Adresseavisen idag i
    forbindelse med at sitkagrana er svartelistet.

    Svarteliste 2012 gir økt kunnskap om treslagenes økologiske effekt utenfor skogområdene. Foruten å være et godt oppslagsverk gir ikke denne noen negativ betydning for skogbruket. Bruk av utenlandske treslag har lenge vært regulert gjennom norsk skoglovgivning. Fra 1.juli 2012 reguleres bruken i egen forskrift i Naturmangfoldloven, men det er påpekt at de utenlandske tresortene er ønsket og gir viktige verdiskapingsbidrag i det norske skogbruket. Sitkagran er kjent som det viktigste klimatreet pga sine eksepsjonelle egenskaper i å binde CO2.

    NRK -forskere vil plante mer skog

    NRK har laget en reportasje om skogplanting og viser til den historiske skogreisinga i Norge. Når denne skogen nå er hogstmoden er vi avhengig av at det blir plantet ny skog, for fortsatt å sikre god CO2 binding og verdiskaping. Den nylig framlagte Klimameldinga fra regjeringa foreslår igjen en massiv skogreising i landet, som et enkelt og godt fungerende klimatiltak. 
    Skogforsker Bernt Håvard Øyen fra Skog og Landskap er bekymret for at skogarealer blir liggende brakk etter hogst. 

    NRK -Vil plante mer skog på Vestlandet 15.mai12

    Framtidens bygder satser på tre

    ”Framtidens bygder” er en satsing hvor man gjennom syv pilotprosjekter landet rundt skal utforske og vise hvordan framtidens bærekraftige bygder kan se ut.
    Pilotprosjektene skal vise hvordan man kan bringe Norge i retning av et klimanøytralt samfunn og bruk av kortreiste materialer som tre er en viktig del av prosjektet. Prosjektet er i hovedsak finansiert gjennom Kommunal- og regionaldepartementets (KRD) bolystsatsing. Dette er en svært god satsing for skogbruket og vi gjengir derfor denne saken fra Landbruks- og matdepartementet. 

    Framtidens bygder er initiert av Norske arkitekters landsforbund - Ecobox i samarbeid med TreFokus og ZERO. Prosjektet varer i første gang fram høsten 2013 og målsettingen er å heve kunnskapen om hvilke muligheter bygder og mindre steder har for å bli mer fremtidsrettet og bærekraftige – en debatt som fram til i dag i stor grad har blitt ført på de store byenes premisser.