tømmerTransport

Tømmer er romstort og tungt å frakte. Transportkostnadene må ned for å gjøre det norske skogbruket og industrien mer konkurransedyktig overfor utlandet.

Klimaforandringer gir mindre tele i bakken om vinteren, og utfordrer utkjøring av tømmer fra skogen. Skogsbilveier effektiviserer transporten, og forhindrer terrengskader og unødige klimagassutslipp. Myndighetene må gi skogeierne gunstige vilkår for å bygge flere skogsbilveier.

I det nordenfjelske Norge blir tømmer først og fremst fraktet med bil, men gode tømmerkaier for båttransport er også viktig for lengre avstander. I fremtiden må også mer tømmer kunne fraktes med jernbane. Årlig kjøres 30 000 vogntog med tømmer omsatt gjennom ALLSKOG.

Et vanlig tømmervogntog er bygd for 24 meter lengde og 60 tonn totalvekt. Da er det plass til to tømmerlengder på tilhengeren. Vekten fordeles på 7 aksler og til sammen 26 hjul. Et tomt vogntog uten kran veier 20 tonn. For å få fraktet like mye tømmer, må vogntog med 40 tonns totalvekt kjøre dobbelt så mange turer som et vogntog med 60 tonn totalvekt. Dette gir større klimagassutslipp, og samlet sett større belastning på veien. Å tillate større tømmervogntog, sparer derfor miljø, transportkostnader og veislitasje.

Riksveiene er stort sett tillatt for 24 meter og 60 tonn for tømmertransport, men mange fylkes- og kommuneveier gjenstår. Det hindrer tungtransporten i å kjøre der, selv om veistandarden i seg selv er god nok. Kommunene må bistås med riktig veiklassifisering. For kommunen bidrar oppskriving av veiene til økt verdiskaping og skatteinntekter av kommunens ressurser.

Noen broer kan oppskrives uten fysiske utbedringer. I Nasjonal transportplan (NTP) for 2018–2019 er det satt av en pott til å forsterke eller bytte ut broer som er for skjøre og har for lange spenn til at tungtransport kan passere dem. Stortinget må bevilge penger til denne potten, det nasjonale broprogrammet, over de årlige statsbudsjettene.