Historien om Allskog

Fløtere står foran en stor tømmervase som de må løse opp.

Rettferdige tømmerpriser og ansvarlig høsting av skogens rikdommer har ikke alltid vært en selvfølge. I mer enn 100 år har skogeierne nordafjells stått sterkere sammen.

Skogen er vår stolthet

Tømmer har vært blant våre mest verdsatte naturressurser i uminnelig tid. Vi vet at det gikk båtlaster med hustømmer fra Trøndelag til England og Island allerede i vikingtiden.

Ved inngangen til 1900-tallet ble det reist mye skogindustri. Da tømmerprisen skulle avtales, hadde gårdsskogeierne ofte lite de skulle ha sagt. Mange skoger begynte også å bli glisne.

Vinterbilde fra granskog med snø. To menn er i ferd med å felle ei gran med stokksag. Grana er barket med øks fra hode- eller brysthøyde og ned mot felleskåret. — Tømmerfelling med stokksag på Snåsa (1915). Foto: Norsk skogmuseum (Creative Commons-lisens, navngivelse, ingen bearbeidelse)

Mange tenkte at skogen måtte drives mer bærekraftig, økologisk så vel som økonomisk. Skogeierne begynte å samle kreftene i skogeierlag, skogselskap, fløtningslag og tømmersalgslag.

Skogindustrien ble drevet på vannkraft, og tømmer ble fløtet på de samme elvene. Noen av de første tømmersalgslagene som ble forløpere til Allskog, ble dannet langs Namsen, Vefsna og Gaula.

Utitulling av florlagt tømmer i Svorka, Gravråk statsallmenning i Orkdal. I forgrunnen til venstre to velter hvor det arbeider seks menn. To av dem ser ut til å måle tømmer, de andre er fløtere. Elva kommer flomstor inn ved fotografiets høyre nederkant. I en elvesving lengre nede ligger det mer tømmer. Åsen i bakgrunnen har barskog. — Fløterne velter ut florlagt tømmer i Svorka i Orkdal (1930). Foto: Norsk skogmuseum (Creative Commons-lisens, navngivelse, ingen bearbeidelse)

I 1913 ble Norges Skogeierforbund dannet, som en overbygning for alle skogeierforeninger. I dag er vel 38 000 skogeiere organisert i skogeiersamvirket i Norge.

Vintre på skogsarbeid med øks og sag var for hardhauser. At vi fikk motorsag og etter hvert hogstmaskin og lassbærer, har skånet skogbrukerne for mange arbeidsulykker.

Vinsjing av helstammer av furu bak en traktor med belter som skulle øke bæreevnen til traktorhjulene og «hytte» som både fungerte som klimaskjerm og gav føren en viss beskyttelse ved eventuelle velt. Her har traktorføreren stroppet fem ubarkete tømmerstokker og løftet stokkendene litt opp i de fremre endene ved hjelp av en entromlet vinsj. — Vinsjing av furustokker med traktor i Synnervika på Røros (1969). Foto: Norsk skogmuseum (Creative Commons-lisens, navngivelse, ingen bearbeidelse)

Skogeierne nordenfjells har skapt mange industriarbeidsplasser. Den største kraftanstrengelsen var etableringen av Norske Skog på Skogn. Det første tømmerlasset ble levert i 1966.

De seks skogeierforeningene nordafjells samarbeidet tett. I 1998 slo de seg sammen til Skogeierforeninga Nord. I 2006 ble Skogeierforeninga Nord omdannet til et samvirke og fikk navnet Allskog. Nå eier hver enkelt andelseier sin bit av samvirket direkte. Skogeierlagene består som et faglig og sosialt fellesskap og en grunnstruktur i eierdemokratiet.