Bli med på innsiden av PEFC-revisjonen

– Allskog har vært på en god reise, som mye av skogbruket ellers i Norge, mener Per Kristian Stokke, som er ansvarlig revisor i DNV.

Stokke er selv utdannet i skogbruk og naturforvaltning. Stokke har arbeidet med revisjon av skogbruket siden forløperen til PEFC-standarden trådte i kraft sist i 1990-årene. Han undersøker systemer og rutiner, og tar stikkprøver av det arbeidet som foregår ute i felt.

På befaring i kongens skoger

Skogen som velges ut for feltbefaring denne gangen, ligger i Mostadmark i Malvik kommune og tilhører den største skogeieren av dem alle: staten.

Allskog har anbudet på skogbrukstjenester for Statskog på Meråker Bruks skoger i 2025 og 2026. Allskog har i to omganger hogd i en typisk produksjonsskog med furu og gran i Litjdalklevberga i Mostadmark, som er målet for denne feltbefaringen.

Haukås og Malvik statsallmenning og Mostadmark-Hønstad-Kuset statsskog, som tidligere tilhørte Meråker bruk, dekker til sammen 64 126 dekar. Den gamle bruksskogen er drevet jevnt, men en del av skogen er gammel, fordi den står utilgjengelig til.

På denne eiendommen er det mange hensyn for Allskog å ta:

• Hekkelokaliteter for rovfugl
• Leiker og dagområder for tiur
• Kulturminner etter jernverksdrift
• 7 prosent av arealet skal skjermes for hogst, i hovedsak som nøkkelbiotoper etter miljøregistrering (MiS-figurer).

PEFC-standarden krever at eiendommer på over 10 000 dekar skal ha en egen landskapsplan. På denne eiendommen har Statskog satt som mål å sikre mye brukte stier og friluftsanlegg, vurdere lukkede hogstformer, og sikre at det står igjen godt med rogn, osp og selje (ROS) etter hogst og ungskogpleie.

Telling, måling og kontrollspørsmål

Håvard Telebond var ansvarlig skogbruksleder på hogstoppdraget i Litjdalklevberga. Skogbrukslederen viser revisoren rundt på hogstfeltet.

Det skal ifølge standarden stå igjen 13 livsløpstrær på denne delen av feltet. Livsløpstrær er gode og gamle trær som skal få stå igjen og dø naturlig. Livsløpstrærne blir kartfestet.

Når revisoren sjekker trærne, er det satt igjen rikelig med livsløpstrær. Det viser seg imidlertid at det ikke er fullstendig samsvar mellom hvilke trær som først ble merket og registrert i kart, men som i ettertid er hogd, og de trærne som faktisk er satt igjen, men ikke merket. Utvalget er fint, men kartet skal stemme med terrenget.

– Plassering og markering av livsløpstrær er en type avvik som er sett flere steder under denne revisjonen, men dette bør det også være enkelt å få gjort noe med, sier revisor Per Kristian Stokke.

I et lite parti er det hogd for smalt i en kantsone mot en myr. Det er et avvik, selv om hovedinntrykket av kantsonene er godt.

Bedre kommunikasjon med entreprenør

Revisoren driver ikke bare oppmåling og kontrolltelling, men stiller hele veien spørsmål rundt de vurderingene som er gjort.

Kommunikasjonen mellom Allskog og entreprenørene er et gjennomgangstema. Revisoren mener at dette har blitt mye bedre.

Entreprenøren mener å ha oppdaget et kulturminne, en kullmile etter jernverksdriften, under hogsten og merket den i kartet. Både revisoren og skogbrukslederen blir i stuss når de studerer den lille forsenkningen, men revisoren synes det er årvåkent av entreprenøren.

– Det er bra at de merker, når de er tvil. Det står ingen trær akkurat her, så om det er riktig eller galt har ingen økonomisk betydning for skogeieren.

Langt mindre unødig kjøring over våtmark

Én av de tingene som revisoren ønsker å se nøye på, er kjøreskader etter skogsdrift.

Det er flere år siden Allskog satte utbedring av kjøreskader i system. Når entreprenøren melder inn kjøreskader til Allskog, blir skadene kartfestet på meteren. Allskog kan så følge opp systematisk og utbedre skader.

– Vi ser at dere har blitt mye bedre på retting av kjøreskader. Det har også blitt mindre unødig kjøring over sumper og småmyrer, mener Stokke.

På bedringens vei

På tre år skal revisjonen innom hele Allskog-geografien.

I denne runden har DNVs revisor foruten Litjdalbergkleiva befart åtte andre oppdrag innen hogst, foryngelse og ungskogpleie, som alle har vært i private gårdsskoger i Nordland. Han noterer åtte avvik fra standarden, men ingen av dem alvorlige. Han noterer også syv observasjoner og ytterligere ett forbedringsforslag.

– Det er en forbedring fra hva vi så i fjor, både på systemer og ute i felt. I en stor organisasjon er det ikke alt man får gjort noe med på ett år, men det er en tydelig forbedring, oppsummerer DNVs revisor Per Kristian Stokke.