Det oppsynsmannen ikke fikk med seg

NRK-seerne får høre at Norge har bare 1,5 % urskog, og at den står lagelig til for hogg. Det etterlatte inntrykket er at resten er flatehogd plantasjeskog. Flatehogst påstås å være en trussel mot naturmangfoldet og årsak til at vi ikke har en større andel urskog.

Det var ett og annet som oppsynsmannen ikke så i forbifarten:

• At bare 1,5 % av skogen kan kalles urskog, skyldes ikke flatehogst, men at vi i siste halvdel av 1800-tallet, med mye fattigdom og nød i landet, hogde ned nesten hvert eneste tre, til industri, husbygging og ved.
• Skogbruket har de siste 25 årene jobbet i henhold til en skogstandard, som legger betydelig vekt på hensyn til naturmangfold. Det blir flere gamle trær, mer død ved og mer løvskog. De trærne som stod igjen i hogstfeltet vi så på NRK, og som ble sagt å se «ensomme» ut, er bevisst satt igjen. De skal få dø naturlig og bli mat for hakkespett, insekter og sopp som spiser døde trær.
• Det er ennå ikke påvist en eneste art som er utryddet av norsk skogbruk. Tvert imot så finner vi stadig flere rødlistede arter som lever godt sammen med skogbruket.
• Skogbruket er også driveren i at vi er godt på vei mot 10 % frivillig vernet skog.

Verdiskaping handler om mer enn overskudd til eiere. Klarer et foretak å levere et overskudd til eierne, vil det ha gått langt mer til lønninger og kjøp av varer og tjenester lokalt. I neste omgang skatteinntekter til kommune og stat. Vi er avhengige av primær- og sekundærnæringene våre som grunnlag for tjenesteytende næringer og offentlig virksomhet. Vi kan ikke leve av å lage underholdningsprogram til hverandre.

Det viktigste skogbruket kan bidra med i den grønne omstillingen, er å levere råvarer til industrien som erstatter råvarer basert på CO2-utslipp.

FNs klimapanel mener at vi også må plante mer skog. I etterkrigstida plantet vi mye skog i Norge. Denne skogen har hvert år de siste ti årene gitt oss en CO2-binding som tilsvarer omtrent halvparten av Norges årlige CO2-utslipp.

Det internasjonale energibyrået (IEA) sier at verden ikke kan nå klimamålene uten at vi, i tillegg til å eliminere alt utslipp av CO2 fra fossile kilder, også trekker CO2 ut av atmosfæren. Ingenting gjør dette bedre og mer effektivt enn aktivt skogbruk.

Skogbruket er viktig i det grønne skiftet, men det viktigste er en total omlegging til grønn energi. Dette vil medføre arealbruk.

I en kompleks verden med kritiske utfordringer og motsetninger, kreves et opplyst og kunnskapsbasert ordskifte med politiske beslutninger basert på det samme.

«Oppsynsmannen» kunne ha stilt allmennheten overfor de vanskelige spørsmålene; om hva som må gå på bekostning av noe annet, og hva som skal komme først og sist. Dessverre ble det bare løsrevne fakta og øyeblikksbilder av terrenginngrep som noen ikke liker.

Om NRK blir et talerør for Naturvernforbundet og andre som sier nei til alt, er det ikke bare et problem for NRKs egen troverdighet, men for mulighetene til å lykkes med det grønne skiftet.

Snorre Furberg, administrerende direktør i Allskog