Dette betyr EUs avskogingsforordning for deg som eier skog

Den 1. januar 2027 trer EUs avskogingsforordning i kraft. Forordningen anses som EØS-relevant og skal derfor også gjelde i Norge. Tømmer fra skogarealer som ryddes til jordbruksformål, stenges ute fra det europeiske markedet.

Det er bare tømmeromsetningen som rammes av forordningen. Det vil fortsatt være fullt lovlig å omdisponere skog til jordbruksformål, etter de reglene vi kjenner fra skogbrukslov, jordlov og nydyrkingsforskrift.

EU vurderer Norge som et lavrisikoland i denne sammenhengen, men reglene får likevel konsekvenser for norske gårdsskogeiere, tømmerkjøpere og skogindustri.

– Norge er et land med lite dyrkbar mark. For vår egen forsyningssikkerhets skyld burde vi ha nydyrket mer og gjenåpnet flere gjengrodde beiter, uten at det skal føre til problemer med å få solgt tømmeret derfra. Vi i Allskog skal ivareta skogeieren under dette regelverket, men vi synes oppriktig at det er tullete at omdisponering til jordbruk i Norge skal sidestilles med rydding av regnskog i Brasil og Indonesia, sier Erik Fløan, seniorrådgiver for næringspolitikk i Allskog.

Utbyggingshogst rammes ikke

Tømmer fra arealer som er avskoget til utbyggingsformål – for eksempel veier, kraft og nett, boliger eller industri – utestenges derimot ikke fra markedet av EUs avskogingsforordning.

NIBIO anslår at 31 prosent av alt avskoget areal i Norge mellom 1990 og 2015 har blitt tatt i bruk til beite eller nydyrking. Resten, 68 prosent, har gått til ulike utbyggingsformål.

Hva betyr forordningen ved vanlig hogst?

Når hogstfeltet skal tilplantes eller forynges naturlig etterpå, så vil ikke den enkelte skogeieren måtte forholde seg noe særlig til de byråkratiske sidene ved forordningen:

• For egenaktive skogeiere som leverer til Allskog, vil det holde å fylle ut en engangserklæring for sin eiendom.
• Når skogeiere setter ut skogsdriften til Allskog, vil EU-kravene være en del av tømmerkontrakten og skogbrukslederens oppfølging av skogeieren.

Allskog må på sin side ha et system med geolokalisering og referansenumre på tømmerleveransene og kunne sende videre referansenumre til sine industrikunder, slik at tømmeret blir sporbart. Dette har det norske skogbruket allerede gode datasystemer for å kunne håndtere.

Avskogingsforordningen stenger også ute tømmer som har bidratt til skogforringelse. Dette forstås som hogst i urskog, eller naturlig forynget skog som erstattes med plantasjeskog, etter FNs definisjoner. Dette er lite relevant for det norske skogbruket med de miljøkravene og praksisene vi har.