Skogkulturlederen ikke i tvil: – Etter planting etter dette viktigst

Ungskogpleie vil si å gjøre en bevisst utvelgelse av trær som både holder den fineste kvaliteten, og som tilhører de beste treslagene som finnes i bestanden. Det ryddes rundt de utvalgte trærne, så de får gunstige vekstforhold. «Fremtidsstammene» skal være jevnest mulig fordelt på arealet.

Ole Andre Hestmo er skogkulturansvarlig i ALLSKOG. Han leder et team med både skogsarbeidere og lokale skogbruksledere som kun arbeider med foryngelse og stell av skogen. Samvirket ønsker å stille opp for skogeieren gjennom hele skogens syklus.

– Etter planting er ungskogpleie det viktigste vi gjør. Gjør vi ikke det, kan det også bli vanskelig å gjennomføre tynningshogst, gjødsling eller andre tiltak senere. Ungskogpleie legger grunnlaget for tømmerkvalitet, driftspris og hva skogeieren sitter igjen med til slutt, sier Hestmo.

Etter at ungskogen er ryddet, skal det stå igjen mellom 150 og 250 trær per dekar. Da oppnår en minst 90 prosent av maksimal verdiproduksjon. Likevel ryddes det langt mindre skog enn det er behov for.

Slik kommer du i gang med ungskogpleien

Dette er Ole Andres tips til deg som vil komme i gang med ungskogpleie:

• Ta kontakt med den lokale skogbrukslederen for skogkultur.
• Kartlegg hvor stort behovet er, og hvor mange trær som skal ryddes vekk.
• Skaff oversikt over kantsoner mot bekker, myr og vann. Kantsonen skal normalt ikke røres; detaljene beskrives i Norsk PEFC Skogstandard.
• Sjekk saldo på skogfondet ditt og søk tilskudd som finnes i kommunen. Det lønner seg, som alltid, å være tidlig ute.
• Regn på om du er best tjent med å gjøre jobben selv eller sette den ut.

ALLSKOG ryddet i fjor 9 550 dekar ungskog. I tillegg er det mange skogeiere som velger å ta tak og gå ut med ryddesagen selv. ALLSKOG har i første omgang et mål om å rydde 20 000 dekar på vegne av skogeierne, uten at den egenaktive innsatsen blir mindre.

– For tiden har vi god tilgang på erfarne mannskaper, sier Hestmo.

Hvorfor sette igjen løvtrær

Hestmo understreker at ungskogpleie styrer treslagsblandingen, men at det ikke er det samme som å renske skogen for alt annet enn gran.

– Med dagens priser på ved, kan det være fornuftig å prioritere rogn, osp, selje, bjørk og furu i deler av bestandet. I områder med stort beitetrykk, er det spesielt viktig, da vil granen berge bedre, sier Hestmo.

Han har også flere ungskogtips å komme med til skogeiere som opplever beiteskader fra elg og hjort.

– Det går også an å gjøre ungskogpleien senere enn ellers, eller gjøre reparasjonsklipping på trær som allerede er skadet, hvis det ikke har gått mer enn 2–3 år, sier Hestmo.