Legger registreringer av arter og naturtyper begrensninger på skogbruket?
Skogbrukslova sier at skogeier skal kjenne til miljøverdiene i sin skog, og at disse skal hensyntas. Registeringer av arter og naturtyper skal derfor inngå i skogeiers kunnskapsgrunnlag, men legger i teorien ingen begrensninger på skogbruket. Eventuelle hensyn til arter og naturtyper skjer i praksis etter kriteriene i skogstandarden, og metoden miljøregistrering i skog (MiS) med utvelgelse av nøkkelbiotoper. Gjennom MiS får skogeier avklart hvilke hensyn som skal tas til kjente miljøverdier på eiendommen, og hvilke begrensninger det får for skogbruksaktiviteten.
Det finnes imidlertid noen unntak fra reglene nevnt over. Uvalgte naturtyper, freda arter og prioriterte arter, er ilagt særlig beskyttelse gjennom naturmangfoldloven. Disse forvaltes etter presiseringer i egen forskrift.
Det er et prinsipp i all arealplanlegging, både i privat- og offentlig sektor, at planlegging og gjennomføring av tiltak skjer ut ifra et oppdatert kunnskapsgrunnlag. MiS skjer i all hovedsak i forbindelse med kommunevise skogbruksplanprosjekter, hvor skogeier får mulighet til å bestille en skog- og miljøoversikt, eller skogbruksplan om du vil. En skogbruksplan er ferskvare når det kommer til skogtilstand og miljøforhold som kunnskapsgrunnlag. Derfor krever skogstandarden at skogeier før hogst konsulterer miljødatabasene artskart og naturbase for eventuelle nye registreringer av trua arter, trua naturtyper og nasjonalt viktige naturtyper, selv etter at eiendommen har fått utført en MiS-registrering. Dersom arter eller naturtyper av nevnte kategorier forekommer på eiendommen, og ikke var kjent kunnskap når MiS-registreringen ble gjennomført, skal skogbiolog godkjent av sertifikatholder kontaktes for en vurdering om registreringen må avsettes i en eller flere nye nøkkelbiotoper. Vurdering av behovet for å etablere nøkkelbiotoper baseres på MiS- metodikken.
I ALLSKOG har vi samlet alle relevante registreringer av arter og naturtyper i karttjenesten vår ALLMA, som er gratis tilgjengelig for våre andelseiere. Her får du også opp dato for når de ulike registreringene er gjennomført.
Hvorfor er det ikke bedre samarbeid mellom alle institusjonene slik at befaringer, feltoppdrag, undersøkelser og registreringer blir gjort tilgjengelig for alle miljøautoriteter og byråkrater i en felles database?
Ulike aktører og næringsinteresser i samfunnet vil ha ulike behov for miljøinformasjon og hvordan denne presenteres. Tradisjonelt sett har man derfor samlet miljøinformasjon etter de ulike behova som finnes, og etter ulike standardiserte metoder. Miljøregsitrering i Skog (MiS) er utviklet for, og tilpasset, skogbrukets behov. MiS – kartlegging foregår kun i produktiv skog hvor det drives skogbruk, mens Miljødirektoratets instruks for naturtypekartlegging er tilpasset en bredere brukergruppe og anvendes i nær sagt alle økosystem.
Stortinget vedtok i februar 2015 at Natur i Norge (NiN) skal utgjøre kjernen i all offentlig finansiert naturkartlegging i Norge. NiN er en standardisert metode for å beskrive all naturvariasjon. Regjeringen stadfestet dette i desember 2015 i handlingsplanen for naturmangfold, ‘Natur for livet’ (Meld.St.14 (2015–16)). Her heter det at all naturkartlegging i alle økosystemer i Norge skal gjennomføres etter en mest mulig objektiv, verdinøytral og etterprøvbar metode, og med vekt på å få kartlagt de mest verdifulle naturtypene først, og at Artsdatabankens metodikk NiN, skal utgjøre kjernen i dette. Dette er et viktig steg i riktig retning med å få til et bedre samarbeid og samordning rundt naturkartlegging. Skogbruket er imidlertid ikke helt fornøyd med hvordan miljødirektoratet har implementert NiN i sin metode for kartlegging av naturtyper. Implementeringen av NiN i naturkartleggingen gjør det likevel enklere å relatere naturtypene i skog til MiS.
Skogeierforbundets kommentar til dette kan du lese mere om her: Debatt om ny naturtypekartlegging - Norges Skogeierforbund
NIBIO sin karttjeneste Kilden og vår karttjeneste ALLMA samler all miljøinformasjon med relevans for skogbruket.
Kan man ta ut vindfall i nøkkelbiotoper?
Her vises vi til en klargjøring som kom fra PEFC Norge på nyåret 2022:
PEFC Norge har forståelse for at det kan komme ønsker om opprydding i nøkkelbiotoper etter en stormhendelse. Samtidig er dette arealer som er avsatt av hensyn til biologisk mangfold og hvor naturlige dynamikk/ prosesser i skog i størst mulig grad skal få skje uten tiltak. En stormhendelse kan endre hvilke livsmiljøer som finnes der, men det vil aldri medføre at det etter hendelsen ikke finnes et livsmiljø i nøkkelbiotopen. Hovedregelen er derfor at føringer for forvaltning av nøkkelbiotopene ikke endres, selv om trærne helt eller delvis vindfelles i en storm. Hovedregelen er at vindfall i nøkkelbiotoper ikke kan hogges.
Ved vindfelling av stort omfang i et område kan sertifikatholder i enkelttilfeller gjøre unntak fra dette etter en konkret vurdering. For at et slikt unntak skal vurderes er det en forutsetning at; det er vindfelling av stort omfang i et område og offentlige myndigheter generelt oppfordrer til opprydding for å hindre oppformering av granbarkbiller, eller vindfelte trær i nøkkelbiotoper utgjør en fare for liv, helse eller kritisk infrastruktur.
Eksempelvis der vindfelte trær og trær i spenn ligger i nærhet av skole og barnehager eller der trær utgjør en fare for veier, strømnett ol. I slike tilfeller kan vindfelte trær som
representerer en fare tas ut.
Momenter til den konkrete vurdering av uttak av vindfelte trær i nøkkelbiotoper av hensyn til skoghygiene:
Det må gjøres en konkret vurdering om vindfall i den aktuelle nøkkelbiotopen anses å være et vesentlig bidrag til økt risiko for oppformering av granbarkbiller, herunder om:
Det forut for hendelsen er en høy billepopulasjon lokalt og/eller om omkringliggende
bestand har skader som tilsier høy billepopulasjon.
Om det er stort omfang av andre arealer som det ikke vil bli ryddet opp i (verneområder)
Hensynet til skoghygiene må avveies mot viktigheten av ivaretagelsen av livsmiljøer, terskelen for å tillate opprydding i et livsmiljø vil være avhengig av en rekke faktorer som krever en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Gitt at forutsetningene over er oppfylt gis det her veiledning om når det generelt bør være en høy og når det bør være en lavere terskel for å tillate opprydding. Listen er ikke uttømmende.
Nøkkelbiotoper med livsmiljøer med liten andel gran = høy terskel for å tillate opprydding (med unntak av tilfeller der uttak av gran er en del av skjøtselsanbefalingen).
Nøkkelbiotoper med livsmiljøer som er sjeldne eller høyt prioritert i området (rangering og utvelgelse) i området = høy terskel for opprydding
Nøkkelbiotoper som har livsmiljøer med stående/ liggende død ved eller gamle trær = høy terskel
Nøkkelbiotoper med spredt/delvis vindfall = høy terskel
Nøkkelbiotoper med livsmiljøer som hvor grunnlaget for det livsmiljøet som var forut for vindfellingen har blitt borte som følge av vindfellingen (for eksempel hengelav) = lavere terskel
Nøkkelbiotoper hvor det kan finnes og avsettes tilsvarende erstatningsareal på eiendommen = lavere terskel
Er det slik at all død ved må avsettes i nøkkelbiotoper?
Nei. Liggende død ved og stående død ved utgjør 2 av de 12 livsmiljøene i MiS-metodikken. Det skilles på stående og liggende fordi de hver for seg danner ulike habitater for truede arter. MiS-metodikken har klare kriterier for når et område med død ved skal registreres. Miljøer med død ved utfigureres bare dersom død ved finnes i store nok konsentrasjoner over et minimumsareal. Ved registrering av liggende og stående død ved skilles det også på tørre og fuktige miljøer, rike og fattige miljøer, samt variasjon i dimensjoner og nedbrytningsfaser av den døde veden. Dette er relevant informasjon for å kunne rangere de registrerte arealene som grunnlag for hvordan man bør prioritere i prosessen med utvelgelse av nøkkelbiotoper. Ulike kombinasjoner av disse variablene danner hver for seg spesielle leveforhold for arter i skog, og vil derfor ha ulikt artsinventar.
Hvorfor er død ved så viktig for biologisk mangfold?
Mange trua arter har sitt levested i eller på død ved. Ifølge forskerne Storaunet og Rolstad hos NIBIO har mengden død ved i produktiv skog økt med nærmere 50 % i løpet av den forutgående 30-årsperioden. Dette er en av flere faktorer som indikerer en bedring for det biologisk mangfold i skog, og økningen har ført til at flere arter knyttet til død ved ikke lenger er regnet som truet. Forskerne er imidlertid usikker på den videre utviklingen av død ved i norske skoger. Det kommer av at økningen av død ved er størst i naturskogen, en skogtype som siden 1990 er sterkt redusert av flatehogst, og hvor man forventer økt avvirkning framover. Naturskog kan defineres på flere måter, men er i denne sammenheng definert som skogarealene etablert før 1940, og som siden har stått mer eller mindre urørt slik at naturlige prosessen har kunnet utspille seg. Storaunet og Rolstad viser til at urskog eller lite påvirket skog av gran har tre til seks ganger mer død ved (m3/ha) enn i dagens norske skoger i hogstklasse 5.
Kildehenvisning og relevante lenger til fordypning:
Artsdatabanken (2021). Status for truete arter i skog. Norsk rødliste for arter 2021. https://artsdatabanken.no/rodlisteforarter2021/fordypning/statusfortruaarteriskog. Nedlastet 04.04.22
Jakobsson, S. & Pedersen, B. (red.) 2020. Naturindeks for Norge 2020. Tilstand og utvikling for biologisk mangfold. NINA Rapport 1886. Norsk institutt for naturforskning.
Link til rapport: Tilstand og utvikling for biologisk mangfold. (nina.no)
Storaunet KO og Rolstad J (2020) Naturskog i Norge. En arealberegning basert på bestandsalder i Landsskogtakseringens takstomdrev fra 1990 til 2016. NIBIO Rapport, 6(44) 2020.
Link til rapport: naturskog i Norge (NIBIO.no)
Hvordan får jeg tilgang på ALLMA?
ALLMA tilbys gratis for alle andelseiere. For alle ALLMA-produkter gjelder at du må ha skogbruksplan produsert senere enn 2007. Det kreves at ALLSKOG har skogtaksten tilgjengelig i ALLMA-databasen. Se her om din kommune er tilgjengelig i ALLMA. Obs! Oversikten er ikke helt oppdatert. Vi jobber med saken. Les mer om tilgang til ALLMA her.
Nyttig lesning til fordypning om miljøhensyn i skog og hvordan de virker:
Skogbruk og biologisk mangfold. Årsrapport 2011 (skog.no)
Skog og biologisk mangfold - Norges Skogeierforbund
Hva mener ALLSKOG om barskogvern i områder som er nær vei og lett å drive?
Som biologiske rådgivere i ALLSKOG har vi i utgangspunktet ikke noen formening om hvilke områder det er riktig å sette av til vern. Ordningen med barskogvern i Norge er basert på frivillighet hos skogeier, hvor det er skogeier som bestemmer om et område ønskes vernet eller ikke. Planavdelingen hos ALLSKOG bistår skogeiere som ønsker det, i prosessen med å få deler av eiendommen sin avsatt til eksempelvis barskogvern.
Den videre tilnærmingen vi har til vern av barskog er at det som utgangspunkt skal drives skogbruk på det produktive skogarealet i vår region. Samtidig er det områder som inneholder svært store biologiske kvaliteter, også nærme vei, hvor skogeier blir pålagt å ta hensyn av en slik art at det vil ramme skogeier betydelig økonomisk. I slike tilfeller kan frivillig vern av slike arealer være en god løsning som både sikrer ivaretakelse av biologisk viktige områder, samtidig som skogeier blir kompensert for det økonomiske tapet.
Artsdatabanken har registreringer av eksempelvis gråmåke for ti år siden på et kart. Hva om noen legger inn et reir av en spurvehauk? Det skjer sannsynligvis ingen kvalitetssikring?? Hvordan kan eventuelle feilregistreringer fjernes fra artsdatabanken?
Artsdatabanken sitt artskart er en database som inneholder svært store mengder artsdata fra mange ulike dataeiere, hvor de ulike dataeierne er ansvarlig for en viss form for kvalitetssikring. Hensikten med databasen er kun å formidle informasjon om hvor ulike arter er observert og funnet på ett eller annet tidspunkt. Det innebærer at det ikke nødvendigvis er slik at arten fortsatt er til stede på nåværende tidspunkt. Samtidig er det verdt å merke seg at artsdatabanken også har egne ansatte og samarbeid med dataleverandører, som har ansvar for å vurdere og validere kvaliteten på en del av de funnene som legges inn. I og med at databasen inneholder alle artsregistreringer fra offentlige databaser i Norge, må det til en filtrering og vurdering av en del av funnene, for å komme frem til de artene som skogbruket er forpliktet til å ivareta gjennom Norsk PEFC skogstandard. En stor del av jobben til de biologiske rådgiverne er nettopp en gjennomgang og vurdering av de funnene som er lagt inn i disse databasene, med en eventuell oppfølging i felt for sikker validering. I slike sammenhenger foretas det også en vurdering av sannsynligheten for at et funn stemmer med virkeligheten.
For øvrig er det verdt å merke seg at flere av de artene som er spesielt omtalt i egne kravpunkter i Norsk PEFC standard (rovfugler, ugler og tiurleiker) har en tettere oppfølging av funn/hekkelokaliteter fra ulike organisasjoner og myndigheter, enn mange av de mer utbredte artene, noe som er med på sikre en relativt god kvalitet av slike observasjoner. Informasjon om hekkelokaliteter og leikområder for disse artene er ellers skjermet informasjon som ikke nødvendigvis ligger offentlig tilgjengelig i artskart.
Når det kommer til å fjerne eventuelle feilregistreringer fra artsdatabanken, har ikke ALLSKOG noen myndighet til å gjennomføre det, men på artsdatabankens hjemmeside finnes det kontaktinformasjon til dataeierne hvor man kan henvende seg angående konkrete funn. Link til kontaktinformasjon hos dataeierne: (Bidragsytarar (artsdatabanken.no)
Fra et natursynspunkt er det jo fryktelig sårbart å la skogeier ta ansvaret for å sjekke ut hekkeplasser for rovfugl og ugler, spillplasser og annen sensitiv miljøinformasjon?
Tradisjonelt har informasjonen om slike registreringer vært behandlet med forsiktighet i forhold til å utgi informasjon til det offentlige om eksakt plassering av eksempelvis hekkelokaliteter for rovfugl og spillplasser for storfugl. Skjermingen av disse opplysningen er gjennomført med bakgrunn i at flere av disse artene til dels er svært sensitive for forstyrrelser i hekketiden, samtidig som det har vært gjentagende tilfeller av faunakriminalitet knyttet til flere kjente hekkelokaliteter. Skjerming av lokalitetene vil føre til en viss fare for at det gjennomføres tiltak i tilknytning til lokalitetene, som et resultat av at tiltakshaver ikke har hatt kjennskap til registreringene. På en annen side vil skogeier på forespørsel få utlevert informasjon om slike funn på sin eiendom når han/hun henvender seg til sertifisert tømmerkjøper eller kommune, slik Norsk PEFC skogstandard stiller som krav før det gjennomføres hogst.
For å sikre at disse hensynene følges opp, har ALLSKOG egne rutiner for å sjekke ut at slik informasjon er hensyntatt hvis tømmeret leveres gjennom oss som sertifisert tømmerkjøper. I tilfeller hvor skogbruksleder hos ALLSKOG planlegger og gjennomfører hogst på vegne av skogeier, har de i sin rutine at slik informasjon skal sjekkes opp, eventuelt avklares med biolog, før host kan igangsettes.
Når egenaktive skogeiere ønsker å levere tømmeret gjennom ALLSKOG blir det foretatt tilsvarende utsjekk og avklaring etter de opplysningene som skogeier legger inn i tømmerkontrakten som skal være utført før hogsten igangsettes.
Dersom jeg ikke skal selge tømmeret etter hogst, f.eks. kun til privat vedforbruk evt. salg av ved, gjelder ingen av disse kravene da?
Kravene til at miljøregistrering skal foreligge før det gjennomføres skogbruksaktivitet på en eiendom gjelder uansett om det eksempelvis er en vedhogst til eget bruk som skal gjennomføres, eller om det er skal leveres tømmer til sertifisert tømmerkjøper. Disse kravene er nedfelt i skogbruksloven og forskrift om bærekraftig skogbruk, hvor det er kommunen som skogbruksmyndighet som håndhever disse bestemmelsene. Oppfølging av de kravene som er angitt i Norsk PEFC skogstandard, som sertifiserte skogeiere er forpliktet til å rette seg etter for å levere sertifisert virke, følges derimot opp av de som er ansvarlige for gruppesertifiseringen hos tømmerkjøperne, eksempelvis kvalitetsavdelingen hos ALLSKOG.
Hva er grunnen til at 100 dekar produktiv skog er satt som grense for å registrere nøkkelbiotoper?
For eiendommer som er mindre enn 100 dekar produktiv skog foreligger det samme ansvaret med tanke på å ivareta de miljøverdiene som finnes på eiendommen, men kravet til hvordan registreringen skal foregå er litt andre enn på større eiendommer.
For eiendommer med mindre enn 100 dekar produktiv, økonomisk drivbart areal, skal det ved planlegging av hogst og skogbrukstiltak gjennomføres en føre-var vurdering for å klargjøre om det finnes livsmiljøer etter MiS-instruksen. Eventuelle kartlagte kvaliteter etter føre-var vurderingen skal ivaretas, om nødvendig ved å avstå fra å hogge eller ved å ta nødvendig hensyn. Føre-var rutinen skal være godkjent av sertifisert tømmerkjøper og en oppfølging av denne føre-var vurdering gjennomføres av ALLSKOG i tilfeller hvor tømmeret omsettes gjennom oss.
Det pågår en revisjon av Norsk PEFC Skogstandard, og det ligger an til at denne grensen blir senket til 50 dekar produktiv skog. Dette vil sannsynligvis gjelde fra 01.01.23.
Hva er prisen på miljøregistreringer per da, og hvor lang tid brukes på dette for en skogteig?
Prisene for miljøregistrering vil variere noe med tanke på om de gjennomføres i forbindelse med en revidering av skogbruksplanene eller om de gjennomføres som enkeltstående registrering utenfor et skogbruksplanprosjekt. For miljøregistrering som gjennomføres som enkeltregistreringer utenfor et skogbruksplanprosjekt, vil følgende priser gjelde: 14,- per daa. for andelseiere i ALLSKOG og 20,- for ikke-andelseiere. Disse prisene inkluderer alle kostnader knyttet til registreringene, inkludert kjøring.
Det er derfor svært viktig at skogeier melder seg på når nye skogbruksplanprosjekter igangsettes. Det er den rimeligste måten å få sertifisert sin eiendom.
Blir det lagt inn buffersoner i registreringer av nøkkelbiotopene, eller må skogeier legge inn ekstra buffer for sikring mot vindfall og uttørking av miljøverdiene?
Det er ikke skogeiers ansvar å legge til buffersoner. Vurderingen av hvordan nøkkelbiotopene skal forvaltes utføres av person med skogbiologisk kompetanse godkjent av sertifikatholder, og skjer normalt i samråd med den personen som har registrert den aktuelle nøkkelbiotopen.
Nøkkelbiotoper skal settes av urørt eller forvaltes på en måte som ikke forringer forholdene for det biologiske mangfoldet. Buffersoner benyttes dersom det er nødvendig for å sikre ivaretakelsen av det registrerte livsmiljøet ut ifra at tilgrensende arealer vil kunne bli avvirket. Buffere benyttes eksempelvis i tilfeller der livsmiljøet står i fare for uttørking, vindfelling eller annen betydelig endring som følge av gjennomføring av hogst på tilgrensende areal. En eventuell buffer skal inngå i nøkkelbiotopavgrensningen. Skogbruksplanen eller miljøoversikten din forteller hvordan arealer med nøkkelbiotoper skal forvaltes. I de fleste tilfeller forvaltes nøkkelbiotoper urørt til fri utvikling, eventuelt med buffer der det er hensiktsmessig, og i noen tilfeller med presiserte skjøtselstiltak.
Hvordan foregår prosessen rundt nøkkelbiotoper i forbindelse med skogbruksplaner?
Utarbeidelse av skogbruksplaner med miljøregistreringer gjennomføres som regel kommunevis gjennom skogbruksplanprosjekter. Miljøregistreringene gjennomføres på alt produktivt skogareal hvor det bestilles et planprodukt og skogeier er berettiget tilskudd fra det offentlige for gjennomføring av miljøregistreringer i forbindelse med slike prosjekter.
Miljøregistreringene skjer etter metodikken Miljøregistrering i skog (MiS). Metodikken kartlegger 12 viktige livsmiljøer som er viktig for truede arter i skog. I utviklingen av metodikken er det lagt stor vekt på at denne skal være vitenskapelig fundert, etterprøvbar og verdinøytral. Kartleggingen foregår i all hovedsak i hogstklasse 4 -5.
Miljøregistreringene er lagt opp med et klart skille mellom registrering og forvaltning. Registreringene er et rent beskrivende arbeid, mens bruken av registreringene for bevaring av biologisk mangfold innebærer verdivalg med hensyn på omfang av ulike tiltak. Registreingsmetodikken tar derfor ikke hensyn til forhold som forvaltning, arrondering, driftsteknikk og økonomiske konsekvenser for skogeier. De registrerte livsmiljøene blir rangert innad for å kunne gjøre riktige prioriteringer i utvalgsprosessen når den kommer.
Når registreringsarbeidet er gjennomført blir skogeier informert om registreringene på sin eiendom og gitt mulighet til å komme med innspill på registreringene. Normalt settes det en høringsfrist som skogeier må overholde. Etter høringsfristen gjennomføres selve utvalgsprosessen i form av utvalgsmøter med representanter for skogeierne (prosjektgruppa), skogbrukssjef i kommunen, skogbruksmyndighet hos Statsforvalter, rådgivende biolog og sertifikatholder hos tømmerkjøpere i området.
I utvalgsmøtene diskuterer man seg fram til et utvalg av kartlagte livsmiljø som foreslås avsatt som nøkkelbiotoper. Alle tilbakemeldinger fra skogeierne blir gjennomgått og lagt til grunn i vurderingene som blir gjort. Det endelige utvalget vil alltid være et resultat av avveininger mellom ulike hensyn knyttet til samfunnsmessige- økonomiske- og miljømessige forhold. Sertifikatholderne for tømmerkjøpere i området er sammen ansvarlig for det endelige utvalget og sitter derfor med siste ordet i utvalgsprosessen. Når utvalgsprosessen er gjennomført blir skogeier informert om utvalget. Skogeier må da velge å godta utvalget for å bli sertifisert leverandør av tømmer til industrien. Utvalgte livsmiljøer får status som nøkkelbiotoper og forvaltes som anvist i skogeiers skogbruksplan/miljøoversikt.
De utvalgte nøkkelbiotopene rapporteres videre til kommune, fylkesmann og til offentlige registre (Kilden - Arealinformasjon (nibio.no)).
Revisjon: I områder hvor det foreligger skogbruksplaner med miljøregistreringer fra før, vil det være behov for en revisjon av disse med jevne mellomrom. Norsk PEFC skogstandard har et krav til at revisjon av miljøregistreringene skal gjennomføres etter 15 år, eller tidligere hvis sertifikatholderne for tømmerkjøpere dokumenterer at kvaliteten på eksisterende miljøregistrering er av for dårlig kvalitet. Bakgrunnen for at miljøregistreringene må revideres med jevne mellomrom er at de er basert på et dynamisk system, hvor det stadig kommer ny kunnskap fra forskningen, skogtilstanden endrer seg og/eller at sertifiseringsregler, lover og forskrifter blir endret.
I forkant av gjennomføringen av en slik revisjon, gjennomføres det en behovsutredning for revisjon av miljøregistreringer. Her utføres det en kvalitetskontroll av de eksisterende miljøregistreringene og det ses på den helhetlige sammensetningen nøkkelbiotoper/ livsmiljøer innenfor kommunen. På bakgrunn av dette bestemmer sertifikatholderne for tømmerkjøpere i området hvordan revisjonen skal gjennomføres, og hvilke tiltak som må utføres i forbindelse med revisjonen, for å kunne si at kvaliteten på miljøregistreringene er tilstrekkelig. I tilfeller hvor det blir dokumentert at miljøregistreringene er av tilstrekkelig kvalitet, blir eksisterende registrering videreført og det er frivillig for skogeier å delta på ajourføringen.
Skogeiere som fra før av har skogbruksplan og dermed er sertifisert, er forpliktet til å delta på en revisjon for å opprettholde sin status som sertifisert, i de tilfellene hvor kvalitetskontrollen avdekker at en revisjon må gjennomføres. Etter bestillingsfristen i det nye skogbruksplanprosjektet bortfaller den tidligere sertifiseringen hvis eiendommen ikke er påmeldt.
Etter revisjonen og feltarbeidet i forbindelse med denne er gjennomført, vil det i de fleste tilfellene bli gjennomført en ny utvalgsprosess tilsvarende som beskrevet for nyregistrering. Dette forutsatt at sertifikatholderne har bestemt at en slik prosess skal gjennomføres.
Vi er nye skogeiere, så en temakveld med tips til nye skogeiere hadde vært fint. Det er mange regler, søknader og ordninger å forholde seg til som ny skogeier.
Hvordan gå fram for å kunne sette seg inn i skogbruk for å forvalte skogen på en best mulig måte?
Som ny skogeier vil det være mye informasjon å settes seg inn i, både når det gjelder søknader, lovverk, tilskudd og krav som stilles i forbindelse med planlegging og gjennomføring av hogst.
På ulike nettsider finnes det informasjon som kan være nyttig å få med seg som ny skogeier og vi anbefaler å sette av litt tid for å gå gjennom et utdrag av denne informasjonen. Eksempelvis finnes det en del nyttig informasjon på:
ALLSKOG - Skogeiere Nordafjells
Skogfaglig - Norges Skogeierforbund
Skogbehandling og skogskjøtsel - Nibio
Videre oppfordres nye skogeier til å ta kontakt med skogeierlaget i din kommune, hvor det til enhver tid sitter representanter med god kunnskap omkring ulike tema som omhandler skog. Oversikt over ditt skogeierlag finnes her: Lokallag - ALLSKOG. Vi anbefaler også å kontakte våre skogbruksledere hvis du har spørsmål knyttet til hogst eller annen skjøtsel av din skog. Oversikt over skogbruksleder i ditt område finnes her: Skogbruksledere - ALLSKOG
Når det kommer til søknader og regler knyttet til lovverk og tilskudd vil det kunne være nyttig å henvende seg til skogbruksmyndigheten i kommunen for veiledning og råd.
For å kunne forvalte skogressursen på en best mulig måte, oppfordrer vi alle til å ha en oppdatert skogbruksplan og skaffe seg tilgang til vår digitale plattform, ALLMA, som er gratis for deg som er andelseier. Dette vil gi deg som skogeier de beste forutsetninger for å forvalte din skog på en god og bærekraftig måte!